tirsdag 28. desember 2010

Ferie gaar mot slutt

Det gamle aaret og ferien naermer seg slutten og jeg kan se tilbake paa baade naavaerende ferie og aaret 2010 med stor glede og takknemlighet. Det har langt fra bare vaert det man kan kalle positive ting som har skjedd, men hva er egentlig positivt og hva er negativt - og hva er lykke? Man trenger langt fra aa gaa gjennom livet smertefritt for aa oppleve lykke.

Hadde f.eks. enorm lykkefoolelse i gaar kveld da vi kom kjoorende hjem fra Luxor og saa opp mot stjernehimmelen over oorkenen. Setene i folkvognbussen var vonde aa sitte i, jeg begynte aa bli sulten og jeg var trett og sliten. Men alt dette var helt ubetydelig. Jeg var saa ufattelig takknemlig for alt jeg hadde faat vaere med paa aa oppleve. Den flotte turen, den dyktig guiden, de hyggelige menneskene vi reiste sammen med, museene og graver, tur paa Nilen - ja alt vi hadde sett og opplevd. Og ikke minst Mikals glede over aa faa se og oppleve alt dette - og at det gikk bra og at han fikk med seg alt til tross for at han var hardt skadet i foten.

Skaden i foten fikk han av en russer 2 dager foor da han var paa et diskotek om kvelden. Russeren tok Mikal i haanden, sa navnet sitt og sa han var profesjonell kikkbokser samtidig som han sparket Mikal hardt i laaret. Mikal klarte aa komme seg hjem med drosje. Klokken var 2 om natten da han kom hjem, og da var det ene laaret dobbelt saa stort som det andre. Bra jeg da hadde morfintabletter for haanden.

Her paa hotellet er det et spa-senter med dyktige massoorer. De gav ham gratis behandling og fikk en lege til aa se paa foten. Det var noe av det verste de hadde sett og mente han ville trenge baade behandling og medikamenter over lang tid. Men Mikal dro til Luxor med oss andre og baade mor og soonn tygget morfintabletter etter behov og vi fikk en flott tur. I dag er foten allerede mye bedre og han har klart seg uten baade tabletter og mer massasje i dag. Naa er han igjen paa byen. Jeg derimot, ble daarlig en times tid foor de skulle gaa, saa jeg har saa langt valgt aa vaare hjemme. Helt ok det ogsaa.

Julaften dro vi 10 skandinavere fra hotellet og hadde en bedre middag i byen. Etter middagen dro jeg hjem sammen med et svensk par. De hadde kommet samme dag og var trett og sliten, saa det passet bra aa dra sammen med dem. Drosjesjaafooren vi fikk viste seg aa vaare koptisk kristen. Han stoppet ved kirken han brukte aa gaa i og viste oss rundt i den. - En sterk opplevlse paa selveste julaften.

1. juledag arrangerte vi (dvs de driftige finnene sammen med en av kelnerne) en stor bufe' her paa hotellet samt underholdning av egyptiske dansere. Veldig kjekt!!

Ellers er det mye late dager ved basengkanten. Vannet er alt for kaldt til aa bade i etter min smak. Blir saa vidt til at jeg dypper meg nedi om jeg blir for varm. - Og denne uken har det heldigvis vaert mye varmere enn foorste uke. Da var det mye kald vind.

Naa stenger de resepsjonen. Her er kun aapent fra kl 10 til 22 som baade restaurant og butikk - og jeg sitter paa overtid.

Ha det fortsatt godt alle sammen. Om ikke mange dagene er vi tilbake til kulden - og da virkelig kulde..... Men flott det ogsaa. Alt har sin sjarm og sin tid..

torsdag 23. desember 2010

Lille julaften og snorkling i Roodehavet

Hei alle sammen

Her kommer en veldig rask liten hilsen. Det er koo paa pc-en!

Vi har gode dager. Jeg har ikke hatt mer oppkast enda jeg har vaert paa baade oorkensafari og i dag var vi paa heldagstur og snorklet ved noen fantastiske koralrev og saa et yrende fiskeliv i alle regnbuens farger.

Ungdommene tar "gamlemor" med naar hun oonsker det, men om kveldene har jeg oftest vaert hjemme paa hotellet og holdt sengen og varmen!!! Det er ikke noe varmt her om kveldene, men heldigvis har vi aircondotion med varmeanlegg paa begge soverommene + paa stuen. Men kaldt likevel etter timer i solen paa dagtid. Korte dager forresten. Ikke saerlig varmt foor kl 10 og kl 15.30 forsvinner solen ved basenget ved hotellet. Kl 17.30 er det helt moorkt.

I morgen, paa julaften, satser vi paa middag sammen med mange av nye bekjente fra Skandinavi. Soondag (2. juledag) drar vi til Luxor paa 2-dagers tur.

Mikal storkoser seg og da har jeg det ogsaa bra. Men jeg kunne egentlig like godt vaert hjemme. For meg er ikke det aa reise saa stort, men det er stort aa se Mikal saa lykkelig og fornoyd. Endelig en jul etter hans hjerte!! Naa haaper han bare han faar noen med seg ut for aa danse en eller annen plass. De har gjort paa alt mulig annet i stedet - vaert med en av kelnerne hjem og blitt gaidet rundt diverse steder og/eller vaert med andre gjester rundt paa diverse spisesteder. Jeg var med i gaar paa typisk egyptisk sted midt i en handlegate. Nydelig mat, spennende omgivelser, hyggelige folk og vi lot oss lokke til aa kjoope diverse av alltid paagaaende selgere....

Det var det jeg rakk for denne gang.

God jul!!!!!!!

mandag 20. desember 2010

Foorste hilsen fra Egypt

Hurra! Testen gikk bra. Da proover jeg igjen med litt info her fra Egypt. De tre siste bokstavene i vaart norske alfabet finnes ikke paa tastaturet her. Derfor litt merkelige ord av og til.

Reisen hit gikk over all forventning til tross for trangt fly og steinharde seter. Bare 2 dager foor avreise, hadde jeg ny runde med oppkast. Dagen foor jeg skulle reise, hadde jeg middagsavtale + teater etterpaa. Rakk aa hvile 1 1/2 time foor jeg maatte pakke ferdig og gjoore klar for avreise grytidlig den 17. Var derfor svaert spent paa selve reisen, men som sagt: det gikk over all forventning. Magen oppfoorte seg "pent". Verst var det etter aa ha landet. Da var det evig lange kooer og flere passkontrolle vi maatte gjennom. Var godt aa kunne sette seg paa liten minibuss til hotellet vi ble tildelt.

Hotellet viste seg aa vaere et leilighetskompleks bygget rundt stort svoomebaseng. Vaar leilighet er ca 80 m2. Mikal og jeg har hvert vaart store dobbeltrom. Kjookkenet er utstyrt med alt av hvitevarer - til og med vaskemaskin og oppvaskemaskin. Ellers enkelt utstyrt og ikke saerlig innbydende bad, men er storfornooyd. Det som ikke er saa bra, er at hotellet ligger langt fra alt. Her er kun 1 restaurant og en liten kiosk - ingen minibank, supermarked eller andre butikker og spisesteder annet enn langt, langt unna. Til stranden er det ogsaa langt. Maa ta drosje eller buss for alt. Det virket en smule haaploost i begynnelsen og vi ba om bytte av hotell. Men ting har gaat seg til etter hvert. Personalet her er superhjelpsomme og mange hyggelige andre gjester og folk som har kjoopt leilighet her. Ettersom baade buss og taxi er latterlig billig, saa bor vi heller rimelig her og faar kommet oss rundt der vi oonsker.

I dag har vi hatt oss en fantastisk dag paa et helt nydelig sted. Naermere paradis i omgivelser lignende "1001 og en natt" kan man ikke komme. Vi dro sammen med et finsk sooskenpar som Mikal er blitt venner med. Veldig hyggelige ungdommer paa Mikals alder. Han stortrives og har det topp sammen med dem.

I gaar laa vi ved basenget paa hotellet og dagen foor var vi i selve Hurghada. Vi maatte inn aa faa oss penger. Mikal hadde dagen foor (den dagen vi kom) proovd aa faa tatt ut penger i minibank. Den naermeste ligger i 20 minutters gangavstand fra hotellet. Der fikk han ikke ut penger. Heller ikke i neste, eller neste, eller neste... Han kjoorte rundt i drosje og proovde over 10 minibanker alt med samme resultat. Ingen av oss hadde egyptiske penger. Han maatte returnere til hotellet og der fikk vi laane kontanter til baade aa betale drosje og til aa ha til buss/taxi til dagen etter.

I Hurghada fikk vi begge samme resultat som dagen foor. Kortene vaare viste seg aa vaere sperret for Egypt. Pr internett og telefon fikk vi til slutt ordnet det hele. Vi kunne puste lettet ut og "starte" ferien. Men for meg hadde det blitt for mye gaaing. Jeg ble daarlig og maate legge meg ned i en butikk. Ble ikke bra og paa vei hjem begynte jeg igjen med oppkast. Var derfor godt aa ta det med ro ved hotellet i gaar. - Og i dag har jeg for det meste ligget i solstol paa stranden og ellers bare rolig rusling og bare nytt de fantastiske omgivelsene.

Saa langt info for denne gang, men som dere skjonner: vi har det bra!!

Test

En liten test paa om jeg faar til aa sende info ut pr blogg. Skrev langt innlegg i gaar, men det "forsvant". I forgaars skrev jeg ogsaa, men da gikk internettiden ut foor jeg fikk skrevet meg ferdig.

mandag 13. desember 2010

Endelig bedring - Egypt neste!

I dag er det 67 dager siden jeg fikk min siste dose cellegift og det er 42 dager siden jeg ble utskrevet fra sykehuset etter siste innleggelse. Den siste uken har jeg kjent på at tarmene endelig begynner å oppføre seg "normalt". Jeg går ikke lenger rundt med en konstant gnagende sult-følelse samtidig som jeg føler meg mett. Jeg har heller ikke lenger den brennende, sviende følelsen i magen. Nå spiser jeg som folk flest og jeg koser meg masse med all slags god mat.

Men selv om jeg spiser aldri så mye, er jeg ennå ikke begynt å legge på meg. Badevekten står fortsatt på 41 kilo. Smertene i magen har heller ikke gitt seg. De kommer og går og kjennes for det meste ut som luftsmerter. Mest sansynlig skyldes dette svulster som ligger og presser på nerver og/eller som vanskeliggjør pasasje av luft og mat i tarmene. Når disse smertene blir for ille, så gjør det godt å ligge i Nikken magnet-sengen min og så har jeg morfintabletter som tar de verste smertetoppene. Tablettene er også god å ha når jeg har lyst til annet enn å ligge hjemme i sengen. Klarer det meste med dem innabors, men om jeg står på for mye, så har det noen ganger endt med oppkast. Jeg prøver derfor å være litt forsiktig med bruken.

Fredag 17. desember regner jeg med at jeg må ty til en del tabletter. Da flyr jeg tidlig om morgenen til Egypt - nærmere bestemt til Hurghada. Jeg flyr sammen med med Mikal. Han har lenge ønsket seg en syden-tur, men aldri hatt penger nok til å dra. Nå får han tur og reise som kombinert jule- og 21-års-dags- presang. Oppholdet der nede må han selv sørge for, men seng og et hotelrom har han tilgjegelig med sin gamle mor om han vil (og ikke har penger til annet)... Vi reiser uspesifisert, så vi vet ennå ikke hvilket hotel vi ender på. Det gjør det hele bare ekstra spennende!!!

Hele julen blir vi i Egypt og vi returnerer først på nyttårsaften. Jeg tror ikke jeg kommer til å savne noe norsk julefeiring. Jeg har brukt adventstiden godt. Har hatt masse koselige besøk og spist julemat i alle varianter. Julegavene er ferdigpakket og levert og noen julekonserter og masse julemusikk har jeg også fått med meg. Julebrev gjenstår det å skrive. Som vanlig er det skriving som utsettes til det siste. Det er hyggelig å få hilsner, men det å skrive selv - det utsettes og utsettes...

Jeg er derfor riktig så fornøyd med meg selv nå som jeg i det minste har fått skrevet noe på bloggen. Om det kommer til å bli noe rapport fra Egypt, det vil jeg ikke love. Men jeg skal love å nyte hver dag så godt som jeg kan. Kanskje blir det en tur til Sharm el Sheikh en dag eller fler? Der har jeg en venninne som bor vinterstid. - Og kanskje blir det ørkensafari og besøk i pyramider? For Mikal blir det helt sikkert dykking og snorkling. Det er vel det han ser mest frem til...

Så får dere kose dere alle her hjemme så godt som dere kan i vinterkulden.

Men alle kan vi få varme oss på det glade budskap om ham som kom til jord og viste oss hvem/hvordan Gud er...

fredag 12. november 2010

56 ÅR - HURRA!!

8. november rundet jeg 56 år. En stor ting for meg og det har blitt behørlig feiret med venner og familie dagene både før og etter.

Da jeg for 5 år siden spurte om det var håp om jeg kunne leve til jeg fylte 60 år, fikk jeg til svar at jeg statistisk sett kunne være glad om jeg rundet 56 år. Det er derfor med stor takknemlighet jeg har feiret denne dagen. - Og ikke bare denne dagen, men også de siste 5 årene frem til denne dagen. Visst har det vært en del plager gjennom disse årene, men først og fremst har de vært fyllt med mye glede og takknemlighet over livet. Før jeg ble syk var livet mye et "pliktløp". Selv om jeg sikkert oftest hadde det godt, så så jeg likevel frem til den dagen mitt liv her på jord skulle avsluttes. Nå er det motsatt. Nå ser jeg på hver ny dag som en stor gave og jeg har på ingen måte hastverk med å få avsluttet livet.

Selv med de siste ukers mange plager, så finner jeg hver dag mye å glede meg over. De kontinuerlige smertene, som har fulgt meg siden jeg var på sykehuset, er slitsomme. De begrenser meg, men når en veie stenges, så åpnes alltid en ny. Jeg har f.eks. ikke klart å sitte foran pc-en annet enn et par minutter om gangen. Men å gå i, eller å ha besøk har gått fint på et vis. Jeg har da halvt ligget som en diva og latt meg varte opp.. Kjøring til og fra har vært verre, men det har da gått det også. Det meste går når man har et kjekt mål for øye!!

Jeg skrev i forrige innlegg om Aloe Vera juice. Denne kjenner jeg fortsatt gjør meg godt, så nå har jeg registrert meg som forhandler. Dette har egentlig vært planlagt lenge. FOREVERr, som produktet markedsføres under, er en av de 4 produktseriene som jeg hele tiden har tenkt skulle være blant de produktene jeg skulle videreformidle under mitt firmanavn: Lev Grønt. Hjemmeside for Lev Grønt er ennå ikke laget. Ei heller kan produktene kjøpes direkte via nett av meg ennå (bortsett fra Platinum produktene. Der er det teknisk mulig, men jeg har ikke prøvd det ennå og jeg har ikke redigert siden min ennå).

Nytt fra Lev Grønt

For dem som ønsker å se nærmere på de produktene som jeg har valgt å være forhandler for, så kan dere foreløpig sjekke følgende nettsteder:

NIKKEN http://www.nikken-erfaringer.no/
FOREVER http://www.myaloevera.no/bergenaloevera
PLATINUM http://www.goplatinum.no/35523
GNLD http://www.gnld.com/

Når det gjelder FOREVER sine produkter, så vil det bli holdt 7 demonstrasjoner de kommende 2 ukene. Foreløpig er disse datoer og tider satt av:
Onsd. 17. nov kl 11 og 19
Sønd. 21. nov kl 14 og 19
Onsd. 24. nov kl 11 og 19
Torsd. 25. nov kl 19

I utgangspunktet blir demonstrasjonene holdt hjemme hos meg, men vi er veldig fleksible på både tid, sted og tidspunkt. Om noen ønsker å ha demonstrasjonen i sitt eget hjem, flytter vi hele arrangementet dit. Den som samler 5 gjester eller mer, vil få en hyggelig overraskelse.

Det blir ikke jeg som holder demonstrasjonen, men derimot min sponsor, Arne Rønnestad. Han har vært forhandler av FOREVER produkter i mange år og har god kunnskap om hvert enkelt produkt. - Og ja da.. Han er bror til min venn, Arvid, og han er veldig, veldig hyggelig og omgjengelig.

Det greie med FOREVER sine produkter, er at det er ikke noe kjøpepress under demonstrasjonen. Men om du skulle falle for å prøve et produkt, så har du fortsatt 90 dagers angrefrist. Om du har kvitteringen og embalasjen med noe innhold igjen, så får du pengene du har betalt tilbake uten noen diskusjon.

- og det var det jeg klarte for denne gang..
Nå "vrir" magen seg igjen og jeg må legge meg nedpå for en stund. Men heldigvis: Jeg har ikke kastet opp en eneste gang siden jeg kom hjem. Jeg har heller ikke begynt å legge på meg ennå selv om jeg spiser som bare det. Det tar vist litt tid å få fikset disse tamene....

tirsdag 2. november 2010

Avsluttet: isolasjon - diett - kur

Mye har skjedd siden forrige blogginnlegg og det meste har ikke gått som planlagt...

Ja, jeg var på hytten og det var godt å få prøvet ut diett og eksprimentert med ulike retter. Det føltes likevel ikke opptimalt for meg. 17. oktober sa kroppen min stopp og jeg begynte med oppkast. Dette ville ikke gi seg og 20 oktober ble jeg innlagt.

Etter væsketilførsel og blodoverføring kom jeg meg raskt og ble utskrevet 22. okt. Jeg fikk hentet og kjørt helhetsterapeut, Kristine, til en venninne for behandling av henne samme kveld (fred) og dagen etter fikk jeg, mor og min bror, Pelle, tømt hytten og klargjort den for vinteren. Søndag formiddag fikk jeg selv behandling av Kristine, men så måtte jeg melde pass. På ny begynte jeg med magesmerter og oppkast. Jeg kastet til slutt opp blod, var svært redusert og ble innlagt igjen tirsdag 25. oktober. Siden har jeg vært innlagt.

De enorme brekningene fortsatte på sykehuset. Jeg er blitt behandlet og sjekket etter alle kunstens regler. Det var ingen sammenvoksninger å se denne gang. Ei heller tette eller svulster i urinveiene.

Da jeg kom inn var jeg 38,5 kg og blodtrykket lå på 80 over 50. Målet ble å få mage og tarm til å fungere igjen. Det har vært min "jobb" denne uken. Etter hvert som jeg har klart det, har jeg puttet i meg det jeg har kunnet av næringsstoffer. Litt og litt har jeg bedret meg. Jeg spiser nå alt og bort imot normale porsjoner. Nå er jeg klar for å reise hjem.

Men mere kurer blir det ikke på en stund - i hvert fall ikke denne kuren som jeg har gått på og slitt med siden 1. juni.

Spesiell diett blir det heller ikke. Nå blir det viktigst å få i meg næring og å få bygget opp kroppen min. Det som jeg i sommer fikk vite at jeg ikke tålte, har her på sykehuset vist seg å være det som har gjort kroppen min best. Videre nå blir det å lytte til kroppen, nyte maten og bruke sunn fornuft + all samlet og tidligere læring og erfaring.

Jeg fikk snakket med ernæringsfyiolog her i dag. Hun kunne ikke gi meg noen holdepunkter for at når man først har fått kreft, så går det ann å "sulte" den i hjel med diett f.eks. Kreftsvulstene tar til seg det de vil ha av næring uansett. Det viktige blir å holde kroppen fysisk og psykisk sunn og sterk. Annet er det ikke å gjøre..

..Men en ting har synes å ha hatt god effekt på å få tarmene mine til å fungere igjen(subjektiv opplevelse). Det er ren Aloe Vera Juice. Det tar jeg nå minst 3 ganger daglig. Det virker som dette roer, smører og åpner opp for at andre næringsstoffer blir "godtatt" og tatt opp. Mer "reklame" om dette siden. Nå blir det en liten hvil, å organisere henting og så komme seg hjem etter middag en gang....

onsdag 13. oktober 2010

Massasje og velvære i eget hjem - noe for deg?

Helgen fredag 22. til og med mandag 25. oktober har venner av meg i Bergen og omegn mulighet for å få behandling av helhetsterapeut, Kristine Tjensvoll, i sitt eget hjem.

Kristine er hun som gav oss masssje/behandling på helseuken i Telemark. Har skrevet en del om henne på bloggen min tidligere. Fredag morgen kommer hun til Bergen og blir til mandag kveld. Til venner av meg tilbyr hun behandling for kr 500,- (normalt tar hun kr 700,-). Du velger selv hvilke type(r) behandling (eks: kinesiologi, fotsoneterapi, aromaterapi, øreakupunktur). Du trenger ikke stille med annet utstyr enn en madrass på gulvet, litt håndler og kanskje et pledd? Hun har med seg deilige oljer, gode lukter, lys og god stemning. For alle som vil unne seg litt luksus eller som sliter med vonde muskler og/eller følelsmessige spenninger: GRIP SJANSEN!!! Jeg stiller som sjåfør og guide. Ring meg om du er interessert. Begrenset hvor mange hun kan rekke over...

KUR

Det ble til slutt cellegift fredag i forrige uke. Da ble det også slutt på å ha hytten for meg selv. Vanligvis er det veldig kjekt å være her sammen med mor, men akkurat denne helgen, og etter kur, var det nedtur å ha selv henne å forholde meg til. Kjenner på et enormt behov for ro til å finne ut av meg selv, finne min egen rytme, prøve ut nye oppskrifter og finne ut hva jeg tåler/ikke tåler. Jeg holdt nok mer sengen enn nødvendig bare for å slippe unna røykelukt, fristende matlukter m.m.

Arvid har også vært her daglig. Han har brukt timevis på å finne ut av hvorfor varmeapperatet i bilen ikke virker. I morgen leverer jeg bilen til service. Håper å få den ferdig fikset og tilbake igjen samme dag. Skal nemlig på et møte på kvelden og håper å kunne dra ut igjen hit på hytten etter det.

Får bli med dette for denne gang. Jeg har det bra, er i fin form, men trett og moden for sengen akkurat nå..

torsdag 7. oktober 2010

Tom for medisin - kur utsatt

Så ble det ikke kur i dag likevel. Sykehusapoteket var gått tom for en av komponentene i cellegiften jeg skulle hatt. Mest sansynlig får de alt klart til kur fredag. Om ikke, så har jeg fri til over helgen. Luksus spør du meg!!!

Her har det plasket ned i hele dag, men med mitt gode, gamle oransje oljehyre, har det likevel vært deilig å være ute. Jeg holder på å anlegge ny plass for kompost. Tungt arbeid, så jeg klarer ikke mye av gangen. Jeg er sikkert et syn der jeg står midt i blautaskitten og lemper på jord og stein. - Er nesten som å være som barn igjen. Eller har du glemt hvor frydefult det var å grave etter skjulte skatter, hoppe i dammer og bygge tårn i sandkassen? Ull underst og varm og tørr selv om det regnet, - og så komme inn til varm kako eller annet godt?

Her har jeg holdt fyr i peisen i hele dag. Rikelig av all slags inngredienser til å lage god mat har jeg også. Kvelden avsluttes med ekte, ren kako. Livet er topp!!!!!

tirsdag 5. oktober 2010

Evakuert til Sotra og cellegift i morgen.

Magen er bra igjen og jeg slapp ekstratur til sykehuset. Det holdt med en telefon. En dag på kun flytende og bare "riktig" mat gjorde underverk. Nå er også blodprøvene fine, så det blir dermed cellegift i morgen.

En ting var mindre fint og det var at kreftmarkøren hadde gått bitte litt opp igjen i løpet av de siste 14 dagene. Satser på at det er forbigående. Jeg får bare rett og slett lytte til Geir-Rune og holde meg helt unna frukt og kjøtt som begge menes å være mat for kreften.

Bær og frukt og annet søtt er det vanskeligste. Har derfor nå "isolert" meg på hytten på Sotra. Planen er å bli her til jeg lever godt på diett - uten å føle behov for annet enn det som menes å være riktig for meg. Jeg var hjemme i går og har nå fått med meg både vannrenser, opptimiser (den sentrifuge-greien til vannet som skal gjøre det ekstra oksygenrikt) og dehydratoren (den som jeg kan tørke mat med og f.eks. lage brød av spirer og salat m.m).

Så langt koser jeg meg ordentlig her ute. Mor reiste hjem lørdag og egentlig så har jeg vel ikke vært alene her en hel dag ennå. Enten har jeg selv vært på farten eller så har min venn, Arvid , vært her for å se på bilen. Vinduet har han fikset og jeg er lykkelig for det. Nå gjenstår det bare å få varmeapperatet til å virke. Blir mer og mer glad i den bilen. I begynnelsen var den "dau-kjørt" og treg på rattet, men etter en del kjøring, har den kommet seg veldig. Deilig å være fri og uavhengig igjen!!!!

Skal bli spennende å se om jeg kommer meg enda fortere etter cellegiften nå når jeg får være i ro og fred her - Men det spørs vel enda mer hvor lenge får nyte å ha stedet her helt for meg selv...

onsdag 29. september 2010

Ny bil og uke ikke helt som planlagt

Jeg fikk blodoverføring for en uke siden og så frem til ny energi og hagearbeid på Sotra. Har ikke helt blitt slik...

Torsdag begynte jeg med magesmerter og fredag var det så ille at jeg lå hele dagen. Siden har jeg hatt vondt og i morgen er det inn på sykehuset for sjekk.

Men det er litt av hvert jeg har fått gjort likevel. Kjøpt meg bil blant annet: en grønn Citröen ZX Harmonie 1996 modell. Bilen har vært brukt som kone-bil, en eier og all årlig service gjort på merkeverksted. De siste 5 årene har bilen mer eller mindre ikke vært brukt og den har kun kjørt 50400 km. Litt bunker og skrap er det på den, men ikke rust. Elektronikken i dør på førersiden er defekt så jeg får ikke åpnet vinduet der. Jeg fikk heller ikke varmeapperatet til å virke da jeg kjørte hjem (til Sotra) med den i går kveld. Men prisen er jeg fornøyd med: kr 17.000,-.

Egentlig var jeg på nippen til å kjøpe en splitter ny Peugeot 107, men den kunne jeg først få levert i nov/des og så kostet den jo litt mer...

Nå har jeg i hvert fall eget fremkomstmiddel!!

Men så er det altså denne magen som igjen har satt meg helt ut. Kan det være at jeg har "fjusket" for mye og spist for mye av det jeg ikke bør? Jeg har nettop snakket med Geir-Rune og han mente dette kunne være noe av årsaken. Vi får se i morgen var legene på sykehuset sier...

Nå går det i hvert fall kun på flytende etter kraftig oppkast før i dag. (Spiste masse "fy-mat" i går kveld på bibelgruppe). Smerten er der fortsatt, men betydelig mindre etter å ha holdt sengen i hele dag.

Det ser ut som om alt hagearbeidet jeg drømte om å få gjort i det fine været, det må jeg fortsatt bare drømme om....

onsdag 22. september 2010

Lev Grønt

Hurra! Jeg har nå kommet meg så langt at jeg er blitt registrert i Brønnøysundregisteret under firmanavnet: Lev Grønt. Nå gjenstår det bare å bygge opp bedriften.....

Spennende dager og masse på gang, men nå tar jeg en pause og roer ned med litt fysisk arbeid. Drar ut på Sotra i morgen og blir der ca en uke (Er meldt fint vær i 8 dager. Det må nyttes!)

Skulle hatt cellegift i dag, men det ble blodoverføring i stedet. For lave blodverdier for kur, men regner med at alt er bra nok om 14 dager. Har "fri" frem til det. Ellers viste resultat av CT reduksjon av svulster og kreftmarkøren fortsetter å gå nedover (nå 1500- og noe). Deilig!!

Mer om bedrift og planer etter hvert.

Klem!!

onsdag 8. september 2010

Svar kommet. Allergiske reaksjoner og omlegging av diett?

I forgårs (mandag 6. sept) var det en uke siden de fatale skivene med hvitost. Så lang tid tok det altså før magen var ok igjen slik at jeg kunne både ta på den og bevege meg uten at det gjorde vondt.

Ja, for det var nok først og fremst hvitosten som gjorde utslaget, tror jeg. Det skjønner jeg nå etter å ha fått svar på blodprøve som jeg tok på helseuken og som ble videresendt til England for analyse over hva jeg reagerer allergisk på i forhold til matvarer. Det viser seg at jeg er ekstremt allergisk for kasein som finnes i alt av melk og melkeprodukter. Det jeg også bør holde meg helt unna er: geitemelk, sauemelk, egg, krabbe, østers, sandskjell, sitron, nektarin, gliadin (gluten), mais, quinoa, kanel, karri, gingo, vaktel, mandler, pinjekjerner, chuffanøtt/tiger nut, nepe, agar, colanøtt og ølgjær.

Korn, noe frø og de fleste nøtter er noe jeg i det hele tatt bør holde meg unna. Litt spesielt ettersom mye av min alternative kost bygger nettopp på noen av disse matvarene. Planen nå er å kontakte kostholdsekspert (han fra helseuken med doktorgrad og det hele) og få litt personlig råd om videre diett. Viktig at jeg får i meg nok fett og protein og andre nødvendige næringsstoffer nå når flere av matvarene jeg har brukt til dette bør utelates. Inntil videre spiser jeg derfor både litt kjøtt og fisk, men hovedsaklig holder jeg meg til mest mulig rått og grønt. Frukt og bær spiser jeg også mye av i forhold til hva som er anbefalt fra Hippocrates instituttet for kreftpassienter. Lager smoothies av dette til frokost og har det gjerne over en grøt av hirse eller bokhvete (2 sorter med korn/frø som jeg etter listen tåler).

Lever i hvert fall fint på min foreløpige, hjemmelagede diett. På den kan jeg gå i middagsbesøk og spise det meste!! Jeg kan også plukke og høste fra naturen og spise det aller meste. Det betyr mye for meg. (Var på besøk hos Arvid på Anglevik på mandag. Fant masse flott kantarell som mor og jeg hadde til middag i går. Fikk også plukket flere liter bjørnebær samt fikk med meg både epler og plommer fra hagen hans/vår).

Ellers nyter mor og jeg dagene her på Sotra med deilig sol og sommervarme innemellom litt besøker og avtaler og diverse. Her blir vi boende til regnet kommer!!!

fredag 3. september 2010

Testing - feiling - ny giv

Det er allerede 14 dager siden forrige innlegg. Første uken gikk strålende - full av energi og jeg merket lite og ingen ting til kuren med cellegift fra allrede 3. dag (var da heldagstur til Lynghaugsenteret med klubbvenninne, Torill. Senteret var stengt grunnet poesi-helg, men vi fikk nå sett oss litt rundt og plukket masse deilige bringebær).

I løpet av uken fikk jeg bl.a. ryddet noe og fant gamle papirer om blodtypediett. Med min blodtype O så skulle jeg ha godt av kjøtt og innmat av vilt, sto det. Tanken om å prøve kjøtt i hvert fall 1 dag i uken virket forlokkende. Jeg kjøpte inn fårekjøtt som jeg tenkte å ta med på hyttetur til Mjølfjell. Kjøttet ble laget i leirgryte sammen med kål, gulrot, hvitløk, salt, pepper og einebær. Det smakte himmelsk! Men formen resten av dagen var elendig. Heldigvis både laget og spiste jeg av maten dagen før jeg reiste. Resten av maten ble frosset ned og så tok jeg med meg bare grønt i stedet!!

Men på fjellet lot jeg meg også friste. Vi fant bl.a. nydelig sopp og min venninne, Evy, hadde med rødvin... Så ble det litt fjusking både lørdag og søndag.. Pitte litt lørdag og litt mer søndag etter lang deilig tur. Da tok jeg i tillegg 2 skiver rugbrød med masse godt smør på sammen med salat og nystekt sopp. Godt det var Evy som kjørte hjem. Jeg ville ha sovnet bak rattet etter den maten!!

Nå hadde jeg fått nok av utskeielser, tenkte jeg.. Men så kom Mikal hjem sammen med en kollega fra Nepal. Kollegaen disket opp med en deilige gryte med ris, potet, kylling og masse grønsaker og spennende krydder. Måtte bar smake litt... og litt ble til 2 tallerkner!!

Dagen derpå skulle Mikal og kollegaen tidlig av gårde med tog. Jeg disket opp med grønn energi-drikk til dem og smurte skiver som de skulle ta med. Litt av skivene spiste de, men resten lot de være igjen. Ut på formiddagen klarte jeg ikke motstå de deilige skivene som lå i kjøleskapet. Skiver med bl.a. hvitost og leverpostei gikk ned på høykant og litt senere på dagen tok jeg rester av gryten fra dagen før --- og siden har jeg vært dårlig!!!!!

Ikke bare litt dårlig, men skikkelige magesmerter slik som jeg hadde før helseuken. Kom meg likevel på korøvelse mandag, i teater tirsdag og reiste på Sotra med mor på onsdag. Her er jeg fortsatt og pleier mine sår og begynner gradvis å komme meg.

Men denne testingen og feilingen har definitivt gitt meg ny giv til å holde meg til grønn diett. Jeg har også blitt mer tent på å formidle budskapet videre til andre. Planen er nå egen hjemmeside og salg via nett på både Nikken produkter og Platinum Health Nordic (i første omgang). For å bli forhandler av Platinum produkter, må jeg være registrert med både firma og organisasjonr. Mye å tenke på og sette seg inn i og valg som må taes. Det får bli litt om gangen - og innemellom 1000 andre gjøremål som jeg også har lyst til...

fredag 20. august 2010

2. dagen etter cellegift

Så ble det altså cellegift!! Det hadde jeg aldri trodd... Jeg kjennte jo så alt for godt de lave verdiene av røde blodlegemer. I hver minste lille bakke fikk jeg hjertebank, kramper i beina og måtte hive etter pusten om jeg ikke tok mange pauser underveis. Jeg tenkte at når de røde blodlegemene var så lave, så var sikkert ikke de hvite stort bedre. Men den gang ei!! Verdien av de hvite var veldig bra for meg å være - altså: jeg hadde et fungerende imunforsvar og var klar for cellegift igjen.

Men først var det blodoverføring dagen før. Hemoglobinnivået var ikke kommet lenger enn til 8,0 (skal ligge på mellom 11,7-15,3). Jeg så frem til å kunne løpe igjen etter litt påfyll av blod, men der ble jeg skuffet. Har faktisk ikke kjent noe særlig forskjell ennå...

Dette var altså for 3 dager siden og for 2 dager siden var det kur. Jeg ble litt småkvalm samme dagen som jeg tok kuren. Måtte ta meg en ekstra pille om kvelden - men det har vært alt... I går klarte jeg meg fint uten og det samme i dag. Ikke magesmerter heller... Det jeg derimot har hatt, har vært en enorm oppblåsing øverst i mellomgulvet. Jeg har kun klart å få i meg flytende og knapt nok det. Med alle mine energigivende, grønne drikker, så har det likevel holdt meg stort sett oppegående (lå masse og nøt solen på altanen i går + hvil både i går ettermiddag og i dag formiddag). Har fortsatt problemer med å få noe spisendes og drikkendes i meg. Alt samler seg som luft helt oppe ved ribbeina og gir et veldig ubehag, men vondt kan jeg ikke si at det er.

Dette er i hvert fall en enorm bedring i forhold til hvordan jeg har følt meg etter de forrige 2 kurer.

Og kreftmarkøren er fortsatt på vei nedover!! Nå lå den på 1161 og time for ny kur er satt opp til 15 sept.....

Mat - grønt - livsglede

2 uker fikk jeg fra jeg kom hjem fra helseuken til nye blodprøver og cellegift. Jeg startet opp SÅ opptimistisk. En juicer og noe kosttilskudd hadde jeg kjøpt med meg fra Geir Rune. I mangel av ferdig spiret hvetegress, var jeg tur i skogen og plukket gress for juicing. Men det var alt for langt og seigt og tettet bare til maskinen. Dagen etter prøvde jeg med friskt nytt gress som maks var 20 cm langt. Det gikk helt fint. Dro så til helsekostforretning og suplerte med flere produkter (diverse protein- og kosttilskudd, dehydrert brød og litt snacks som rå sjokolade m.m.). Friske grønnsaker ble også kjøpt inn. Jeg var nå klar for mitt nye liv...

Først var det å sette seg inn i alt mulig. Hva var det jeg kunne spise og hva var det jeg ikke burde kombinere? Hvordan dyrke hetegress når spirekasser ikke lenger fantes i butikkene? Hvor mye trengte jeg å spire daglig av diverse frø? Så var det bløtlegging av nøtter, timing og passe mengde..

Jeg var fortsatt opptimist. Hadde heldigvis ganske bra erfaring med mye av dette allerede. Jeg fant frem Anne Marie sine råd til meg om daglig kosthold som jeg fikk i fjor sommer (hun fra Hippocrates Health Institute). Da begynte optimismen å dale. De rådene var rimelig ekstreme. Bare grønnt å spise og drikke. Jeg så for meg hele kjøkkenet fullt av spirekasser...

Og så begynte invitasjonene å komme fra familie og venner. Hva skulle jeg spise, hva skulle jeg ha med meg? Ble svett av bare tanken på all planleggingen. Hvordan reise vekk en dag eller to og samtidig passe på alle spirene som skulle ha vann minst 2 ganger om dagen?

Etter 3 dager hjemme kjente jeg at dette gikk ikke. Livsgleden og opptimismen holdt på å bli kvelt. 4. dagen fyllte jeg opp bilen til min sønn med spirer, juicemaskin, blender, kostilskudd, frø, nøtter, diverse oljer og renset, oksygenisert vann. Vi kom oss ut på hytten på Sotra og jeg kjente jeg kunne puste litt lettere.

Jeg tenkte på det som Geir Rune hadde sagt: at om det å legge om kosten bare opplevdes som pyton og vekket motvilje, da ble det feil. Det ville lage dårlige ringvirkninger og påvirker helsen negativt. Rådet var da å ta mindre skritt - skritt en kunne leve med.

Jeg bestemte meg for 2 ting:
1. -å tillate meg å fjuske litt innimellom
2. -å få hjelp til min negative holdning

Siden da har jeg kost meg med god samvittighet med både det ene og det andre. - Ikke mye. For det meste lever jeg helt grønnt. Men da jeg fannt et prakteksemplar av en stor steinsopp den første morgenen på hytten, da tok jeg den med meg og stekte den til frokost til mor og meg. En skive vanlig brød spiste jeg også + stekt egg. Det smakte meg himmelsk, men jeg ble ikke så god i magen etterpå, så det ble med den utskjeielsen den dagen. Dagen etter var det krabbefest. Det måtte også smakes på.. En formiddag fikk jeg vanvittig lyst på ristet skive med godt smør og gammelost. Det gikk fint, men ikke med mitt hjemmelagede, sunne knekkebrød med sardin i olje som jeg fikk lyst på til kvelds. Det slo meg helt ut.

Slik har jeg altså prøvd og eksprimentert. Det meste sier magen nei til ganske raskt. Da lever jeg lykkeligst på all min grønne mat. Men når jeg har vært i besøk og fått servert feks hjemmelaget is, da MÅ jeg smake litt om jeg så blir aldri så dårlig. En skje er ofte nok - bare det å kjenne smaken... Og så er det alle bærene jeg har plukket disse to ukene..Hva er vel bedre etter noen timers bærplukking enn å lage seg en stor tallerken med bær? Fløten har jeg byttet ut med kokkosmelk som jeg søter ekstra med feks et par dadler. Smaker nydelig sammen med blåbær. Om det er bra for meg vet jeg ikke. (Bær bør ikke blandes med fett, så om det er fett i kokkosmelken, så bør jeg finne annen løsning..) Siste dag før kur sjeiet jeg helt ut. Da satt vi på terrassen på hytten til en venninne av meg. Den utsikten, den solnedgangen og den deilige kyllingsalaten med hvitløksbrød! Da lot jeg min egen medbrakte mat bli liggende i sekken..

Livsglede har altså etter hvert blitt like så viktig som mat og diett. Heldigvis har jeg en mage som klart sier fra når den får mat kroppen min ikke trives med. Det hjelper meg til å holde dietten. Men hva med den indre motivasjonen jeg hadde så sterkt da jeg var på helseuken? Hvor var den blitt av? Og hvor var gleden ved å dyrke og spire sin egen mat? For hobbygartneren meg, så burde jo dette være midt i blinken!! Jeg skjønte det måtte være en kortslutning en plass og at jeg trengte hjelp. Jeg tenkte på masasjen jeg fikk på helseuken og opplevelsen av at det satt mye historikk bak i ryggen som det burde jobbes mer med. Jeg ringte en venninne av en venninne som driver med masasje, øreakupenktur, fotsoneterapi, healing og det siste har hun i tillegg utdannet seg innen klassisk, kinesisk akupunktur. Et herlig fantastisk menneske som jeg har vært til et par ganger tidligere. Etter 2 timers behandling hos henne, var det ikke en negativ tanke igjen i hodet mitt. Opptimismen og fremtidstroen kom tilbake og spenningene i ryggen slapp taket. Deilig!! Siden har jeg kunnet glede meg over alle mine spirer og frø og ser stadig opptimistisk på fremtiden.....

tirsdag 10. august 2010

Kommentar til bilder + info om blodprøver og cellegift

Hei igjen!

Bildene jeg nettopp la ut på nett fikk enda en annen rekkefølge enn det de hadde på skjermen min før jeg publiserte dem. Ikke lett dette her!!

Så litt nytt om hva som har skjedd siden jeg kom hjem angående kreft og prøver og videre cellegift:

Blodprøver tatt 2. august viste alt for lave verdier av hvite blodlegemer til at jeg kunne starte 3. kur med cellegift som planlagt den 4. august. Det var også alt for få røde blodlegemer. Blodprosenten var på 7 komma et eller annet. Papirer for blodoverføring var allerede gjort klar. Men i samråd med lege prøver jeg nå å få opp prosenten med både røde og hvite blodlegemer "the natural way". Prøver så godt jeg kan med rå energirik mat og masse grønnt, mye frisk luft her ute på Sotra og renset oksygenberiket Nikkenvann som jeg henter med meg hjemmefra. Mer om mat-erfaringer i neste blogg.

Kreftmarkøren var heldigvis gått videre nedover. Den er nå nede på 1200. Fortsatt høy, men det går i hvert fall rette vei. (For friske mennesker skal den ligge på under 35).

Jeg har fått 2 uker på meg til neste blodprøve-taking. I mellomtiden svimler jeg rundt med min lave blodprosent og prøver å leve så sunnt og godt som mulig...

Skal til behandling i dag + diverse venninnebesøk. Mer om det også i neste blogg. Nå vil jeg ut å plukke litt bær til å ha med hjem i fryseren før jeg tar dagens rundtur.

Litt bilder fra helseuken og ennå litt mer info

Bilder litt hulter til bulter fra helseuken på Trovasslia leirsted (Ligger ved Øyfjell ca 5 minutters kjøring fra Høydalsmo i Vinje kommune - Telemark).






















Fersk juicet hvetegres er et daglig must. Geir Rune demonstrerer. Vi skåler med gulerotjuice. Nederst får vi vårt første måltid. Masse deilig frukt nydelig dandert til frokost 4. dag.
Bildet øverst til høyre, er fra siste dagen da Geir Rune ble kåret til hvetegress-konge. Hans-Olav ble også kåret, men husker ikke hvilken tittel han fikk. Blomsterkranser fikk i hvertfall begge våre dyktige foredragsholdere.

Hei folkens!
Her er en liten smakebit av bilder fra helseuken. Gir opp å få lagt ut mer for det bir bare rot. Det første bildet jeg laster opp blir det siste og det er nesten helt umulig å flytte på dem etterpå. Ikke får jeg til å slette dem heller og prøve på nytt, så det får bli med disse bildene .
Tenkte at jeg også skulle laste opp bilder av våre to fantastiske kokker, Asgeir Brevik og Caiila Hoff, som laget de nydeligste retter til oss de to siste dagene av kurset.Men dere får heller gå inn på deres side: www.dønngrønn.no (en side jeg ikke har fått sjekket selv ennå)
Likens ville jeg hatt et bilde av vår fantatiske yoga instruktør: Anette Davidsen. Men hun har også en side dere kan gå inn på: www.a-yoga.org.
- og vår like fantastiske massør: Kristine Tjensvoll. Hun er utdannet ved høyskolen i Oslo innen kinesiologi, fotsoneterapi, aromaterapi og øreakupunktur. Hun kaller seg helhetsterapeut - og med rette. Vi var mange som under behandling hos henne fant mer enn støle muskler, men også ømme punkter i livene våre. Hun fikk satt i gang prosesser i mitt liv som jeg ønsker å jobbe videre med. Hun har ikke nettadresse, men jeg kan sikkert oppgi hennes mail-adresse som er: kristine@helhet.nu. Hun holder for tiden til i Oslo.
Geir Rune Lislegaard sin nettside er: www.livingvital.no Gjennom han kan dere få tak i juicer og diverse andre produkter om ønskelig.
















lørdag 7. august 2010

Geir Rune Lislegaard + litt mer om helseuken

Ja, jeg er for lengst kommet hjem. Nei, jeg får foreløpig ikke cellegift. Mer om alt dette senere. Først vil jeg skrive mer om det jeg lovet i forrige blogg:

Kursansvarlig for helseuken jeg deltok på, heter altså Geir Rune Lislegaard. Merk deg dette navnet! Jeg vil gjerne få ham over til Bergen for å arangere både kurs og helseuke her også.

Som idrettsmann har Geir Rune i årevis vært opptatt av ernæring. Hva skal til for at kroppen yter best mulig? Andre ting i livet hans har også gjort ham spesielt interessert i dette. Han har vært borte i det meste innen alternativt. For ca 15 år siden la han om kostholdet sitt og ble vegiterianer. Han kjente dette gjorde ham bra, men ikke bra nok? For ca 3 år siden var han for første gang på Hippocrates Health Instituttet i Florida for å delta på kurs. Jeg skrev litt om instituttet i fjor sommer etter å ha vært på dagsseminar hvor lederne for instituttet: Dr. Brian Clement og Anna Marie Clement holdt foredrag. Hippocrates er stedet der døende og folk med all slags sykdommer reiser til for å bli friske - og blir det (se mer på hippocrateinstitute.org). Geir Rune har kjent og erfart på egen kropp hva bl.a. avgiftning og rå levende mat gjør. Siden første opphold på Hippocrates har rå levende mat blitt hans daglige mat. Han har sett svært mange syke mennesker få krefter og livsenergi tilbake og han er opptatt av å spre dette budskapet videre.

Geir Rune er en svært dyktig foredragsholder. Hans talemåte er enkel, forståelig og inspirerende. Han er kunnskapsrik, men har en ydmyk tilnærming til det meste. Han er tydelig på at det som er bra for den ene ikke nødvendigvis er bra for en annen. Mye kommer an på hvor en er henne i livet. Mennesket er mer enn bare en kropp som trenger næring. Sjelen, det mentale og følelsene må også få dekket sine behov. Alt henger sammen og påvirker hverandre. Derfor hadde helseuken fokus på mer enn bare mat.

Jeg vil nevne vår andre foredragsholder: Hans-Olav Håkonsen. Hans-Olav er en godt voksen mann - proppfull av livserfaringer, visdom og klokskap. Hvert ord som kom ut av hans munn burde vært skrevet ned og meditert over. Hvilke liv ønsker vi? Hvordan omprogrammere gamle tankemønstre? Mye av dette var det han underviste om og gav oss veiledning i og om hvordan få til i praksis. Han sa bl.a: Vårt største fengsel er vårt eget liv. Men han gav oss håp og pekte på veier ut av våre egne fengsler slik at vi kunne leve de liv vi var skapt til og ønsket å leve.

Akkurat nå er jeg på hytten på Sotra. Mikal er kommet ut sammen med en venn for å sette inn vindu på loftet. Ute skinner solen og jeg kjenner at jeg ikke klarer å fokusere på mer skriving akkurat nå. Mer kommer senere....

onsdag 28. juli 2010

Helseuke - 3. dag

Klokken passerte akkurat midnatt, så egentlig er jeg nå kommet til dag 4. Jeg har hatt et ønske om å skrive noe hver dag - notere ned litt av alt jeg så langt har fått lære og oppleve. Men det er så mye annet jeg også ønsker å nytte tiden til mens jeg er her, og timene strekker ikke helt til alt.

For dere som stadig sjekker om det er kommet noe nytt på bloggen, så kan jeg i hvert fall berolige dere med at jeg har det helt fantastisk bra.

* Kroppen min har det bra
- Etter 3 dager med kun flytende er jeg fortsatt ikke sulten. Føler derimot at energi og krefter kommer stadig mer tilbake. Magesmertene er også så godt som vekke.

*Psyken og hele resten av meg har det bra
- Utrolig kjekt sosialt med bare spennende mennesker, masse nytt og mange gode tips å lære hele tiden. Kursleder og ansvarlige, Geir Rune Lislegaard, er eksepsjonelt dyktig. Bør nok skrive om ham og om hele opplegget mer utfyllende senere..
- Fantastisk sted og natur for rekreasjon. Trovassli leirsted ligger vist nok 647 m over havet. Her er et hav av all slags ulike markblomster over alt, vi hører lyden av bjellene fra sauene og summingen av utallige innsekter. Luften er ren og fin og det er bare rett og slett utrolig vakkert og beroligende her.. I går våknet vi til solskinn og sol var det hele dagen. Det måtte jo nytes.... De andre dagene har det vært delvis skyet, men oppholdsvær. Litt kjølig luft, så når solen ikke er fremme må i hvert fall jeg ha på meg mer enn bare sommertøy.
- God tid til rekreasjon og hvile. Dette har jeg benyttet meg av og prioritert fremfor bloggskriving!! Har også stengt resten av verden litt ute og "ryddet bort" mobil telefonen. Sjekker den kun en gang pr dag!!
- Trim, yoga, infrarød badstu daglig kjenner jeg gjør meg godt. Første dagen på morgentrimmen klarte jeg ikke stort annet enn å ligge på sofaen og vifte litt med armer og ben. I dag hoppet jeg og danset jeg med de andre (bare litt mer forsiktig og rolig)..

Det er i grunnen nettopp overnevnte ting fokus rettes på her på kurset. Alt er like viktig for opptimal helse - nemlig:
- oksygen
- vann
- mat
- dyp hvile
- fysisk trening

Og da selvfølgelig god kvalitet innenfor hvert av punktene. (Noen Nikken-folk som synes dette høres kjent ut?!!)

I tillegg er det en viktig faktor som ikke må glemmes: Det er at en hver dag må ha noe å se frem til.

Det har jeg her og det har jeg i livet mitt. Nå ser jeg f.eks frem til å bli helt frisk. Målet er å bli kvitt både kreft og leddgikt...

- men nå først litt nødvendig søvn. Natta!!

mandag 26. juli 2010

Helseuke - 1. dag

Endelig..... Ja, det er det jeg føler kroppen min sier nå.

1. dag er nå snart over. Jeg har drukket meg gjennom frokost, lunsj og middag. Det blir kun drikke de to førstkommende dager også. Men dette er drikke full av energi og som samtidig renser ut noe av all "dritten" i meg som jeg ikke trenger og som hindrer opptak av det kroppen min virkelig kan ha behov for. Føler meg stadig piggere og jeg føler meg god og mett.

Men først litt historikk siden sist:

Etter siste kur (2. juli) har jeg definitivt vært bedre enn etter kuren jeg tok 1. juni . Jeg har sluppet unna den enorme brenningen i magen som jeg trengte syrenøytraliserende tabletter for. Smerter har likevel kommet og gått, men kun 3 dager har det vært slik at jeg har måtte ty til mine nye, sterke smertestillende. Ved siden av å spise mest mulig basisk mat, har jeg vært flinkere denne gang til å ta det svært med ro. Når jeg har følt meg litt piggere, så har jeg "glemt meg" litt: smakt på litt "feil" mat og gjerne spist for fort. Det har igjen og igjen ført til at alt jeg har fått i meg av mat og drikke har kom opp igjen. Påfølgende dag har jeg så vært slapp og elendig. Jeg har knapt klart å spise noe som helst. Gradvis har jeg blitt bedre, men for så å "dette" utfor igjen.

Det har ikke alltid vært lett å finne ut av hvorfor smertene har kommet. De siste to dagene før jeg skulle reise til Telemark (helseuken), så hadde jeg enorme magesmerter. Jeg klarte knapt å stå på beina, men det gikk rimelig bra når jeg lå i sengen min. Jeg tok det med ro og klarte meg uten smertestillende. Med smertestillende har det vært lett for å gjøre for mye. Det igjen har ført til oppkast og det turte jeg ikke ta sjansen på. Gårsdagen var jeg heldigvis betraktelig bedre og jeg kom meg lykkelig og optimistisk av gårde.

Bussturen hit tok 7 1/2 time. Hver kraftige hump og sving kjente jeg etter hvert godt. Jeg følte meg litt som om jeg var nyoperert. På slutten av reisen var jeg glad jeg visste at blindtarmen alt ble fjernet som barn. Hvis ikke tror jeg at jeg ville ha avbrutt turen og fått legetransport til nærmeste sykehus - sikker på at jeg hadde blindtarmbetennelse.

Men jeg kom frem - kom rett til velkomstmøte, så påfølgende, deilig kvelds og deretter flott foredrag. Krøp så nærmest i seng. Smertene avtok noe og jeg sov godt til kl 03.15. Da ble smertene igjen så intense og jeg måtte kapitulere og ty til smertestillende.

I løpet av dagen, etter bare drikke, har smertene nesten helt blitt "tryllet" bort. Det kjennes fantastisk ut og fantastisk også at energien begynner å komme tilbake. Dette virker.....

Ikke bare maten (drikken) gjør godt. Stedet, folkene, atmosfæren, infrarød badstue, naturen, yoga og strekkøvelser, interessante og matnyttige foredrag - alt er med på å gjøre meg godt, tenker jeg.

Nå ser jeg frem til en god natts søvn. Har vært heldig og fått eget rom. Svært enkel standard: to køysenger, en vask, et lite bord og en klappstol - men nydelig utsikt!!! Toalett og dusj på gangen. Men det er greit nok. Trenger ikke stort mer. Her er vi allerede som en stor familie. Masse omsorg og spennende mennesker..

Natta!!

onsdag 14. juli 2010

Drømmer som brister

Drømmer trenger vi - noe å se strekke oss mot og noe å glede oss og å se frem til.

I over et år har jeg drømt om tur til Lofoten. I mars ble tur bestillt. 11. juli skulle jeg ha dratt fra Kristiandsand, men 2. juni fikk jeg melding om at turen ble avlyst grunnet for få påmeldte. Nedtur...

Men nedturen varte ikke lenge. Valgte heller å være lykkelig over de to månedene jeg hadde fått gledet meg over å se frem til turen. Nå er jeg egentlig ennå mer glad, for ikke hadde jeg kunnet reist på en slik tur uansett akkurat nå. Hele våren fikk jeg gledet meg og jeg slapp å lure på hva jeg skulle gjøre i sommer.

Ny tur og ny/gammel drøm klar for realisering

Nå er i stedet ny tur planlagt. Det blir til Trovasslia leirsted i Vinje i Telemark 25.-31. juli. Der blir det helseuke med rå mat, daglige foredrag, blodanalyse, yoga, meditasjon, turer, massasje og infrarød badstue bl.a. Mer om dette på: http://livingvital.no.

Denne turen hadde jeg håpet å få være med på i fjor, men jeg kom ikke lenger enn til å stå på venteliste. Nå mandag fikk jeg melding om ledig restplass, så da jeg hev jeg meg på telefonen. Plass er bestilt og legetime + neste kur utsatt til 3. og 4. august.

Drømmen om "vanlig mat"

Dette er nok en tur som passer meg bedre nå. Jeg prøvde i går å spise litt "normal" mat. Vi feiret min brors og svigerinnes bursdag. Svinestek sto på menyen. Jeg valgte å ta et lite stykke kjøtt og ellers bare kokte grønnsaker og saus. Det varte ikke lenge før magen begynte å "brenne". Akkurat den samme "brenningen" som var en av årsakene til innleggelsen den 21. juni. Etter et par timer kom all maten opp igjen. Godt egentlig å erfare at jeg tross alt har det best på diett.....

mandag 5. juli 2010

Vennepunktet og ny kur

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne siden sist. Mye har sjedd og mye jeg skulle ha sagt, men jeg får vel ta det i historisk rekkefølge.

Sist jeg skrev var 14. juni. Jeg var mye plaget med smerter. Jeg var opptimist, trodde det ville gi seg, men det kom stadig på ny igjen. Søndag 20. juni var jeg med på bursdagsfeiring på hytten på Sotra. Hele familien samlet til grillet flintstek med tilbehør, is til dessert og diverse kaker til kaffen. Jeg var langt fra god, men spiste med god appetitt. Natt til mandag sov jeg knapt grunnet smerter, så jeg ringte igjen til sykehuset. Da ville de ha meg inn til sjekk - det endte med en hel ukes innleggelse minus to dager hjemme på permisjon før siste prøve fredag som var gasstrostkopi.

Jeg var atskillig bedre da jeg var innlagt. Jeg ble satt rett på faste-kur grunnet diverse undersøkelser som de håpet å få tatt raskt. Fikk hvilt og sovet masse. Torsdag, da jeg hadde perm, hadde jeg avtale om kafé-treff med venninner fra sosialhøgskolen. Vi valgte oss en thai-rett med mange ulike kjøtt- og skalldyr retter. En stund etter den retten begynte smertene igjen for fullt. Heldigvis var jeg nå godt utrustet med kraftige smertestillende og syrenøytraliserende tabletter fra sykehuset. Om kvelden kl 12 kunne jeg ikke putte i meg mer enten av vått eller tørt eller tabletter. Jeg måtte være fastende til prøven dagen derpå...

Det ble ikke konstatert sår på verken mage eller tarm etter gastrostkopien. Det var jeg lykkelig for. Før utskrivelse fikk jeg omsider svar på resten av alle prøver samt de to siste CT-bildene. Det var skremmende lesing. Kort fortalt var svulstene økt dramatisk, men det som skremte meg ennå mer var følgende: Siste CT før kur var 28. april. Der ble det altså påvist dramatisk øking av svulster. CT som ble tatt 21. juni, og altså 21 dager etter cellegift, viste fortsatt vekst av svulster. Da var det vennepunktet kom og jeg bestemte meg for null mer "vanlig" mat.

Fra jeg kom hjem fra sykehuset, har det gått i erter, linser, frø, nøtter og masse grønnsaker. Kjøtt, melk, hvitt mel, sukker og vanlig brød er det totalforbud på. Jeg er også forsiktig med frukt. (Sammen med korn danner det en gjæringsprosess. Gjær er "mat" for kreftsvulster). Jeg begynte også igjen med en tablett B17 hver kveld.

Med omlegging av kost, har jeg blitt sakte bedre. Jeg har gradvis kunnet trappe ned på syrenøytraliserende og smertestillende tabletter. - Men ville jeg tåle ny kur??

1. juli var jeg igjen på KK. Blodprøver, tatt dagen før, viste nå nedgang på kreftmarkør. Før kur (31.05) viste den 1753. Nå var den kommet ned til 1480. Ikke så veldig stor nedgang, men i alle fall på rett vei!!! De hvite blodlegemene hadde også krøpet rett over nedre grenseverdi, så dermed kunne det bli kur igjen. Legen var opptimistisk og jeg var lykkelig!!!!

Kur fredag gikk greit. Helgen har jeg stort sett tilbrakt i sengen, men ikke andre plager enn vanlig reaksjon etter cellegift. Lørdag klarte jeg ikke spise noe særlig. Jeg fallt ikke for fristelsen til å spise "feil" mat. Lot heller være å spise (Har god trening på å faste fra forrige uke da jeg lå på sykehuset). Nå begynner krefter og appetitt å vende tilbake. - Og ikke bare det: Jeg kjenner at det igjen begynner å bli "normal" plass nede i mage/buk. Jeg blir stadig mindre plaget av at noe ligger å presser på nerver og forårsaker smerte.

Dette med smerte er i grunnen en spennende ting. Tror vi gjør lurt i å se på smerte mer som en venn enn som en fiende. Smerte, uansett hva slags smerte det er, det får oss til å stoppe opp. I hvert fall tror jeg det er det vi bør gjøre. I stedet for å trosse smerten, kjempe imot og se på den som noe negativt, er det stor hjelp i å ta positivt imot den. Lytt til den. La den fortelle deg hva som er galt og la den få frem det kreative i deg slik at endring skapes.

Klem til alle fra en takknemlig opptimist...

mandag 14. juni 2010

Slått ut - igjen!

5 dager siden forrige innlegg og endelig god nok til å sitte litt oppreist foran pc-en.

Var nok litt for opptimistisk i forige innlegg. Begynte med noe som kunne minne om luft i magen. Natt til onsdag ble smertene så intense at jeg hadde vansker med å puste. Torsdag formiddag kom Edda-klubben som avtalt, men de måtte finne frem maten og dekke på selv mens jeg administrerte så godt jeg kunne. Maten kom etterpå ut igjen riktig vei, men konsistensen var heller flytende.. Tenkte at det sikkert bare hadde vært en mageinfeksjon jeg hadde hatt, men lå resten av dagen og var litt bedre dagen derpå. Med mange og lange pauser fikk jeg pakket og gjort meg klar og ble med Arvid ut på Anglevik fredag. Der var det rett i seng igjen. Smertene tok seg opp, men nå var det verst langs med ryggrad og nakke. Smertene jog som kniver ved minste bevegelse og igjen var det vanskelig og smertefult å puste. Jeg måtte ty til smertestillende (de jeg bruker for leddgikten) for å få sove. Litt bedre dagen derpå, så jeg våget meg til å hente avis og plukke liljekonvaller etter frokost. Men det var mer enn jeg tålte. Ble liggende resten av dagen og måtte ty til ny tablett ut på ettermiddagen. I går klarte jeg meg uten tabelett. Arvid hadde invitert middagsgjest og jeg klarte å sitte mye oppe.

Smerter fortsatt, men nå helt til å leve med. Nå minner det igjen mer om luftsmerter. Jeg kan også puste normalt (når jeg er i ro og ikke gjør bevegelser som utløser nye smertetokter).

Glad jeg er på Anglevik. Her er det godt å være rekonvalisent-pasient. Her kan jeg gå rett ut i naturen når jeg er god nok. Pusle rundt i hagen og drømme om alt jeg vil gjøre når jeg bare blir frisk nok... Men foreløpig ser det ut til at det blir mest hvile. Jeg får heller nyte at Arvid jobber og styrer og har det bra.

onsdag 9. juni 2010

Nytt liv - igjen !??

I går var det 1 uke siden kur og jeg føler meg allerede bedre enn jeg var ukene før kur. HURRA!

Ting går fortsatt langsomt, men jeg har likevel mer energi og overskudd nå. Leddene kan være vonde ved belastning, men det er mer gamle skader. Det virker ikke nå som om leddgikten er aktiv. - Så derfor så langt: Det føles som om jeg har fått livet tilbake nok en gang - en fantastsik følelse!!

Energien har de siste 2 dagene fått utløp på terassen. Den er nå vasket, pusset og malt. I morgen går turen til Anglevik. Gleder meg til å bruke kroppen og til og slappe av der ute i 1-2 uker. Neste kur er først 29. juni om alt går etter planenen.

Takk for alle meldinger, mailer, forbønner og varme tanker jeg har mottatt. Det bærer meg gjennom de tøffe periodene..

lørdag 5. juni 2010

Sakte bedring etter 3 døgn med intense magesmerter.

Endelig! 3 døgns smertemareritt ser ut til å slippe taket. Siden natt til onsdag har jeg ikke vært god til annet enn å ligge flat ut. Det som har fått meg opp av sengen, har vært toalettbesøk og å hente seg mat.

Det begynte så bra. Ingen problemer eller bivirkninger under selve kuren. Satt derimot og kjente at leddsmertene begynte å avta etter hvert som giften dryppet inn i blodårene. Jeg var lykkelig og kjempeoptimistisk. Mor kom og hentet meg etter kur, og på vei hjem fikk jeg handlet både mat og nødvendige medisiner.

Men så om kvelden begynte det. Det kjentes først ut som voldsomme sultsmerter. Det lindret litt å spise. Bare en munnfull eller to, så orket jeg ikke mere. Så var det å sove en time eller to til smertene igjen ble så voldsomme at jeg måtte ha noe mat/drikke å lindre det hele med. Så var det å sove igjen - og slik har døgnene gått.

Magen er fortsatt ikke helt god. Det brenner og svir en del enda, men nå er det til å leve med. Jeg orker også å være oppe litt om gangen. Optimismen begynner å vende tilbake...

mandag 31. mai 2010

Avgjørelse tatt - Kur i morgen

Ja, så er avgjørelsen tatt. Jeg var på KK i dag og fikk snakket lenge med legen min. Utrolig godt både å få snakket med henne og å være på avdelingen igjen. Vi blir så godt tatt hånd om der, at det å komme opp dit og få cellegift, ikke i seg selv er noe kviefult. Verre er det med dagene etterpå. Det blir spennende å se hvordan jeg tåler kur denne gang.

Kuren jeg starter opp på i morgen, er en kombinasjon jeg ikke har prøvd ut tidligere. Det som tidligere har vært så effektivt, har vært en blanding av Taxol og Carboplatin. Kun Taxol har jeg også brukt mye (16 kurer i 2006/2007). Da Taxol ikke lenger så ut til å ha ønsket effekt, prøvde jeg Caelyx en gang. Det kjentes ikke godt, så jeg bestemte meg for å avslutte... Men jeg var svekket og sliten etter lang tids bruk av Taxol, så jeg håper jeg reagerer bedre denne gang. Det jeg skal starte opp på er nemlig en kombinasjon av Caelyx og Carboplatin. Vi håper og tror at denne kombinasjonen kan slå kreften noe tilbake. Leddsmertene kan det bli verre med. Det er Taxol som bruker å være så effektiv mot leddgikten. Men leddgikten får jeg heller fortsatt leve med om bare kreften reduseres. Det positive med denne kuren er i hvert fall at jeg sansynligvis ikke mister håret..

Dette får være nok info for denne gang. Har tenkt å ta tidlig kveld etter lite søvn natt til i dag. Jobbet til langt over midnatt på Sotra i går for å bli ferdig med jordbæråker og å få potetene i jorden. Men nå er det gjort og jeg er lykkelig for at helsen holdt - og for min tålmodige mor som satt og ventet til jeg ble ferdig..

Mer info senere i uken...

fredag 21. mai 2010

Svar på CT og det vanskelige valget

I går fikk jeg endelig snakket med legen min på KK. Hun kunne bekrefte vekst av svulster (ut fra CT-bildene), men anbefalte likevel ikke behandling med cellegift etter å ha konferert med de andre legene. De tviler på effekten, at kreften mest sansynlig har utviklet resistens mot cellegift, og så mener de fortsatt at benmargen min ikke vil tåle mer.

Men mine motspørsmål var: Hvor lenge vil jeg ha igjen å leve uten behandling og hvilken risk tar jeg egentlig?? Og dessuten: Slik situasjonen er nå med stadig hyppigere magesmerter og med leddgikt som gjør meg stadig mer handicappet, så kunne det også hende at cellegift både kunne slå kreften noe tilbake samt midlertidig "kurere" leddgikten. Om jeg ikke får cellegift, vil jeg vurdere behandling for leddgikten for å bedre livskvaliteten. Den behandlingen innebærer cellegift i svært fortynnet dose. Om jeg begynner på en slik behandling, så vil jeg mest sansynlig aldri mer kunne starte på cellegiftkur for kreften.

Legen min skjønte dilemmaet mitt og hun ombestemte seg. Venter nå på time for å få snakket skikkelig med henne før endelig beslutning taes. - Et vanskelig valg, men foreløpig heller jeg mest mot ny runde med cellegift. Håper og ber om at benmargen vil tåle det, at kreften vil bli "slått tilbake" enda noen måneder/år og at jeg kan begynne å fungere igjen - uten leddgikt-plagene...

Men jeg kan også risikere å bli skikkelig dårlig og å måtte avslutte det hele - etter først å ha mistet håret enda en gang og....... Når jeg begynner å tenke i de baner, så tenker jeg: orker jeg dette?? Orker jeg å utsette meg for alt dette for bare å kunne leve litt lenger?? Men så tenker jeg på gutten min og da blir valget enkelt.

Samtidig er jeg ganske så innkonsekvent. jeg vet f.eks at basisk kost kan forlenge livet mitt, men jeg orker likevel ikke holde meg til streng diett lenger...

Kunsten å leve har jeg satt som overskrift på bloggen min. Jammen ikke lett når det kommer til visse valg!!!!

Blir til at jeg stort sett "parkerer" tanker og vanskelige spørsmål og heller gleder meg over dagen og nuet. I dag reiste jeg med mor ut på Sotra igjen og blir her i pinsen. I morgen blir det storinnrykk av resten av familien (i alle fall fam i Helleveien + Mikal). Pelle har nå fått solgt den gamle båten og kjøpt ny. Alle gleder seg... Her på Sotra blir det nok mye liv og røre denne sommeren...

Men min plan er å være litt mer på Anglevik i år enn i fjor. Arvid er nå godt i gang med sprenging og meisling for å lage solkrok, og han koser seg med å stelle alle sine frukttrær og planter. Jeg hjelper til når jeg orker og ellers har jeg slappet masse av når jeg har vært på besøk hos ham. Gjester har vi også hatt en del av denne våren - noe som både har vært hyggelig og vært til innspirasjon.

Håpet mitt nå er å være bra nok i dagene som kommer til at jeg får gjort ferdig drenering og potetåker og komposthaug her på Sotra. I dag har jeg ikke orket - bare slappet av og kost meg i solen og samlet krefter til morgendagen..

Det er pinsehelg. "Dere skal få kraft" sa Jesus før han dro her fra jord. I pinsen skjedde dette - og jeg tror det fortsatt skjer igjen og igjen- ja så lenge vi tror og er åpen for det den levende Gud har å gi oss. Med Guds lys over livet, blir egne problemer små. Jeg kan frimodig "parkere" det jeg ikke kan gjøre noe med og heller konsentrere meg om det jeg kan gjøre noe med. Min erfaring er at Gud gir både kaft og hvile - alt etter hva en trenger og når en trenger det.

Ha en velsignet pinse...............

søndag 9. mai 2010

Krakow

Nylig hjemkommet etter 3 fantastiske dager i Krakow. Ikke at Krakow var så fantastisk. Byen føyer seg inn i rekken av andre flotte byer jeg har besøkt de siste årene. Men det var summen av det hele som var så fantstisk.

Først og fremst var det reisefølget. Det å reise sammen med klubbvenninner gjennom 40 var en opplevelse og et takke-emne i seg selv. Gode venninner som er trygge på hverandre, som aksepterer, godtar og gleder oss over hverandre - 40 års vennskap tross ulikheter - det var stort nok i seg selv. Det ble mye latter og mange gode måltider sammen. - Og det å kunne gå ut og spise til under det halve av hva det koster for tilsvarende måltid hjemme, det ble en fest!!!

Prisnivået ellers var også bra. Shopping ble favoritt-beskjeftigelsen ved siden av det å bare rusle rundt og få med seg mye av det kulturelle som Krakow har å by på. Sterkest inntrykk gjorde nok saltgruvene som ligger en halv times kjøretur fra Krakow. Jeg vil ikke prøve å finne ord for den spektakulære opplevelsen det var, men har du planer om å dra til Krakow, så er saltgruvene et must å få med seg.

Det ble dager med mye trakking og beina hadde problemer med å bære meg på slutten, men jeg fikk meg noen interessante Nikken-erfaringer underveis.....

Nikken-erfaringer

Jeg hadde fraktet med meg til Krakow Nikken sittepute, magebeltet, små mini-magneter, magnethalsbånd, magnetsåler til sandalene og vannrenseren. Jeg håpet dette skulle holde meg noen lunde oppegående på turen.

Første natten la jeg sitteputen og magnetplaten til ryggbeltet under lakenet. Det ble en urolig natt. Den delen av kroppen som ikke lå på magnetene verket. Det ble å snu seg hvert tiende minutt for å lindre smerte. Ut på natten kom jeg til å tenke på magnethalsbåndet. Jeg surret det rundt fingrer og knoker på den ene hånden. Det tok ikke mange minuttene før verken og dunkingen i den hånden gav seg. Deilig!! Jeg kom så til å tenke på mini-magnetene. Tidlig på morgen-kvisten sto jeg opp, tok meg en dusj og festet så 10 små mini-magneter rundt på kroppen. Jeg la meg så i sengen igjen og endelig fikk kroppen hvile.

Dagen etter ble det mye gåing. På vei hjem om kvelden fra saltgruvene, så verket jeg enormt i den ene foten. Vi var alle sliten og sultne så vi gikk rett i restauranten på hotellet. Foten dunket og verket noe voldsomt. Jeg tok da magnethalsbåndet og surret det rundt ankelen. Den intense dunkingen gav seg og jeg kunne nyte maten. Da jeg siden kom opp på rommet, tok jeg halskjedet av. Det gikk ikke da mange minuttene før dunkingen begynte igjen. Jeg surret igjen halskjedet rundt foten og dunkingen gav seg.

Heldigvis hadde Randi med seg litt mer Nikken-utstyr. Jeg fikk låne noe av henne og de to siste nettene sov jeg godt (eller godt nok).

Greit å få erfare at magnetene tross alt virker. Uten dem hadde nok livet mitt vært atskillig verre..

Jeg har ikke fått time til KK eller resultat fra CT ennå. Jeg skriver igjen når jeg har fått dette.

God mai så lenge!!!!

lørdag 1. mai 2010

VÅR !!!!

Det er vår!! Vi skriver 1. mai, solen skinner og hver fiber i kroppen lengter etter å være ute. Er på Sotra med mor. Det skulle vært gjødslet og potetåkeren skulle vært ferdiglaget. Det kribler i meg etter å få gjort både dette og tusen andre ting.

Men foreløpig holder jeg sengen. Magen er urolig og kroppen verker ved minste bevegelse. Alt jeg skrev i forrige innlegg om diett, er fortsatt på vent...

I uken som har gått har Mikal hatt besøk av sin venninne, Nadia, fra Sandefjord. Å ha henne på besøk er som om å ha en sangfugl i huset - Tenk deg at det flyr inn en liten fugl som setter seg på hånden din og synger og kvitrer tillitsfult til deg. Slik er det å ha Nadia på besøk. Jeg er fryktelig glad i den jenten. Å lage mat sammen og å spise noe vi alle har likt har vært langt viktigere enn å tenke på egen diett.

Diett blir det heller ikke snakk om før jeg er hjemkommet fra Krakow. Reiser 5. og er tilbake 8. mai. Hva som så skjer, er jeg veldig spent på. Jeg var på CT på onsdag og regner med å få time på KK like etter at jeg er hjemkommet. Kanskje det likevel blir behandling med cellegift?

Uansett hva det blir, så er perioden 11. juli - 22. juli reservert. Da blir det Nord Norge tokt MS Sjøkurs (tidligere hurtigrutebåten Ragnvald Jarl). Gleder meg vanvittig til den turen. Målet med toktet er landsstevnet til Forbundet Kysten i Gratangen i Tromsø. På tur opp og ned vil det bli anløp på spennende steder som bl.a. Svolvær, Trollfjorden, Molde jazzen og isbrevandring på Svartisen. For nærmere innfo så gå inn på www.sjoekurs.no. Der finner du også påmeldingsskjema. Alle som vil kan være med og det er billig!!!!! Men drøy ikke for lenge. Her er det førstemann til mølla........

Nå har jeg holdt sengen lenge nok. Nå må jeg få kroppen i gang. Aktivitet er med å smøre leddene, så nå skal jeg ut å finne spaden. Kanskje blir det potetåker likevel før jeg reiser??

onsdag 14. april 2010

Diett likevel??

Etter gjentatt prøving og feiling viser det seg at jeg tross alt har det best på diett. I hvert fall fungerer kroppen min bedre da. Jeg har mindre smerter i ledd, mindre problemer med mage og jeg har langt bedre almentilstand og energi. Når kroppen har det bedre, har også resten av meg det bedre....

Jeg lovet å komme tilbake til dr Young og kurset med ham. Hans teori er bl.a. følgende: Det finnes kun en underliggende årsak til all sykdom og derfor kun en effektiv form for behandling. Etter over 25 års forskning har dr. Young igjen og igjen påvist at det er opphopning av syre, som kroppen ikke klarer å kvitte seg med, som er den eneste årsak til sykdom. Om man har for mye syre, så avgjør kroppens gener hvor sykdommen slår ut. Ingen dårlige gener blir trigget om kroppen er alkalisk, i følge dr Young. Nøkkelen til både forebyggelse av sykdom og til helbredelse av all sykdom er å få kroppen i riktig ph-balanse. Finnes kun en måte å gjøre dette på og det er gjennom kosten. I sin bok: Ph-mirakelet, går han nøye gjennom dette.

Det var ikke helt enkelt å forstå alt dr Young sa på seminaret. Alt foregikk på engelsk. Jeg fikk langt fra med meg alt om reaksjoner i kroppen når en spiser syredannende mat f.eks. Men et illustrerende bilde av tarmtotter (kraftig forstørret) viste tydelig hvordan det dannet seg et slags belegg ved inntak av kjøtt. Dette belegget hindrer opptak av næringsstoffer. Kroppen må produsere masse syre for å kunne nyttigjøre seg næringsstoffene og energien. Syreoverskuddet fra denne prosessen blir "pøst" ut i kroppen - og så datt jeg litt ut i forhold til forståelsen vider pga manglende engelskkunskap.

To dager etter kurset fikk jeg tatt blodanalyse hos Kevin Frøystad. Kevin, som har vært elev hos dr. Young, driver for seg selv og han analyserer bl.a. levende blod (samme blodanalyse som jeg tok i Oslo ved Kilden Helse). ( Jeg husker ikke i farten alt om Kevin, men gå inn på nettsiden hans, så finner du masse).

Blodanalysen viste mange gode og friske blodceller og det var langt fra så gale som jeg hadde forventet etter så mye feil kost det siste halve året (men også en god del "riktig" kost). Det var også lite sopp og noen friske, fine imunceller å se. Men det han også mente å se, var økende syreopphoping i kroppsvevet. Det kan rime godt med leddsmertene mine???

Kevin ville gjerne følge meg opp. Han tilbød meg også å komme til Stavanger denne uken og der få ny gratis blodanalyse. Denne uken er nemlig dr Young i Stavanger og holder kurs for slike som driver med blodanalyse. Kevin ville ha meg som testperson/forsøkskandidat der. Jeg skulle gjerne vært i Stavanger, men denne uken hadde jeg allerede lovet meg bort (barnevakt mand til tirsd, linekurs i dag, jobb på Røde Kors Sykehjem + klubb i morgen, feiring av min brors 50-års dag fred og setting av forhåpentligvis ferdiglaget line på lørd).

Kevin hadde stor forståelse for min manglende lyst til full kostomlegging igjen. Like viktig som kost er også trivsel. Stress og misstrivsel danner også syreoverskudd. Han foreslo spesielle salter som jeg skulle ta daglig. Hans teori var at disse salter ville være med å nøytralisere (?) syreoverskuddet og få det raskere utskilt av kroppen. Disse saltene tar jeg nå (litt på slump foreløpig). Jeg har mailet med Kevin og sagt at jeg ikke ønsker å starte opp med mer systematisk diett-omlegging eller kosttilskudd før etter 8. mai. Da er mange feiringer unnagjort og jeg er hjemkommet fra klubbtur i Krakow.

Ett bilde fra dr. Young sitt foredrag har virkelig festet seg på netthinnen min. Det var en kreftsvulst på halsen til en mann. Den var på størrelse med en stor knytteneve og den var væskende og så ufyselig, vond ut. På et bilde tatt 8 måneder senere, var svulsten helt vekk. Det var kun et stygt, sjemmende arr igjen. Denne mannen hadde ikke tatt strålebehandling eller cellegift eller noe slikt. Han hadde kun lagt om kosten 100% og kreften hadde gått tilbake helt av seg selv. Noe å tenke på..................................

søndag 4. april 2010

Påsketanker og litt av hvert

Det er 1. påskedag - oppstandelsesdagen. Fikk en sms fra en venninne i morges som formelig boblet av glede og takknemlighet.

Selv kjenner jeg at jeg er ikke helt der. Jeg kjenner jeg har en "sekk" å bære som først må bæres frem og legges av før jeg kan glede meg helt over dagen og dagens "utsikter". Denne sekken inneholder oppgaver som jeg gjerne skulle hatt utført - skrive denne bloggen f.eks og svare på litt flere mailer...

Det nærmer seg alt en måned siden forrige blogginnlegg. Jeg skrev da at jeg ønsket å forplikte meg mer. Foruten å være litt mer tilgjengelig for både venner og naboer, har jeg nå også startet opp som frivillig ved Røde Kors Sykehjem. Jeg merker at dagene er blitt travlere. Jeg kan ikke lenger gjøre det jeg vil, når jeg vil for nesten daglig er det avtaler som må holdes først. Mye står også på listen over ønskede gjøremål. Det kan fort bli for mye. Da heves skuldrene og det knyter seg i magen, så jeg kjenner at jeg fortsatt må ha ledige "lommer" til å gjøre ingen ting og/eller det som falle meg inn.

Palmehelgen hadde jeg det slik. Da var mor og jeg på hytten på Sotra. Da var det "time-out" uten noen forpliktelser eller avtaler. Deilig!! Jeg fikk begynt på utearbeid og hadde sett frem til å fortsette med det etter at jeg kom ut igjen hit i går kveld. Men nyttesløst å klare alt. I morgen er det feiring av Arvid sin dag og etter det er det hjem til nye plikter og avtaler. Kan bli lenge til neste gang jeg får anledning til å reise ut hit - og det kjennes litt sårt.

Men, men! Når en sier ja til en ting, må det bli nei til noe annet. Sånn er det bare. Da blir kunsten å glede seg over det en har anledning til å gjøre akkurat i nuet og ikke bekymre seg eller ergre seg over det en ikke får gjort. Greit nok i teorien, men ikke alltid like lett i praksis....

Jeg fikk tilsendt en link til en film rett før påske. Den vil jeg gjerne dele med dere. Den berørte meg sterkt og jeg anbefaler å sette av de 11 minuttene det tar å se filmen. Den heter: A thousand Questions og du finner den på: http://www.ungdomsarbeid.no/nett_tips/article5025.zrm
- Ikke akkurat en påskefilm, men definitivt et aktuelt budskap også i påsken.

Var på Alternativ messe for ca 1 mnd siden. Da kjøpte jeg meg en liten bok av Per Henrik Gullfoss som heter: "Kunsten å handle rett i en gal verden". Har tenkt mye på den i det siste. Han skriver bl.a. at felles for alle mennesker er det at vi ønsker oss fred, kjærlighet og glede. Metodene vi gjennom generasjoner har brukt på å oppnå dette synes merkelige og oftest mot sin hensikt. Han skriver f.eks: "De tre største industriene på denne planeten er våpenindustri, narkotika og prostitusjon. Så vi søker å skape fred og harmoni gjennom å produsere nok våpen. Tanken er antakelig at hvis vi bare har nok voldsmidler og slår hverandre i hodet med dem lenge nok, så vil fred og harmoni oppstå.............

Vi lever på en liten blå og grønn planet, som gir oss alt gratis. Må menneskene betale avgift til planeten for å bo her? Må vi betale planeten leie av jord, kjøpe vann av den, eller gi penger og arbeid for å få høste plantenes grøde? Men hva gjør vi mennesker med alt dette som er gitt oss gratis. Vi grabber til oss så mye vi kan og prøver å svindle,utnytte og undertrykke hverandre etter beste evne, mens vi i vår grådighet og/eller trygghetsnarkomani klamrer oss fast til den lille biten av eiendom vi har klart å karre til oss. Vi måler ofte menneskenes verdi etter hvor flinke de er i kunsten å skaffe seg mest mulig av det som i utgangspunktet er gratis, og gjerne på andres bekostning. For å dekke vårt enorme udekkete behov for kjærlighet og oppmerksomhet søker vi desperat etter anerkjennelse, ros og berømmelse. Det viktigste er ikke å være noen, eller å ha integritet, men å være noe eller noen som andre synes er stas, gjenkjenner og gjerne misunner. Lever vi i en gal, gal, gal verden?"

Ja, dette var litt av bokens intro. Lett å synes det passer på alle andre, men jeg vet at også jeg hører til blandt de "gale" og trenger å få korrigert både det ene og det andre... Boken er grei nok, men jeg synes fortsatt bøkene til Neale Donald Walsch er best når det gjelder ny forståelse og det å stake ut vei videre.

Men nå er det altså påske. Jesu grensesprengende kjærlighetsbudskap er fortsatt like aktuelt. Han hadde et budskap å bringe og han levde som han lærte. Han vek ikke unna selv i møte med smerte og død. Han visste hva han gikk til og han gjorde det for oss. Følg meg, sa han. Jeg tror vi trenger nytt lys over det han sa og gjorde og en utvidet forståelse for hva det betyr for oss og vår verden i dag. Derfor min søken også i andre bøker og kilder. Jeg tror nemmelig på en levende Gud som ikke sluttet med å tale til oss for 2000 år siden, men som fortsatt er levende og høyst virksom i dag. Mer om dette siden.

Og mer om helse, diett og litt referat fra dr Young sitt seminar i senere blogg...

onsdag 10. mars 2010

Nytt fokus: Å leve !

Så er jeg i gang igjen...

På oppfordring starter jeg opp igjen med å blogge. Jeg vil fortsette på min gamle blogg, men har endret overskriften fra "Alternativ behandling - kreft" til "Kunsten å leve". Det er der mitt fokus er nå.

Jeg lover ikke hyppige innlegg, men jeg lover minst ett innlegg pr mnd. Nye innlegg vil bli annonsert på Facebook. Alle andre får sjekke med jevne mellomrom selv.

Nytt siden forrige innlegg

27. februar tok jeg min siste tablett med Vitamin B17. Etter å ha hatt ubehag i mage over tid og etter å ha lest diverse på nett om bivirkninger, ble denne beslutningen tatt.

Jeg tenker at jeg nå har prøvd det som prøves kan i forhold til behandling for både kreft og leddgikt. Jeg tenker at en del av livet ER smerte og sykdom. Gjennom dette dannes det grobunn for endring og vekst. Jeg synes jeg nå har fokusert lenge nok på sykdom. Nå vil jeg fokusere på det friske i meg og rundt meg - jeg vil fokusere på å leve.....

Et spennende prosjekt, spør du meg!!

Dette prosjektet er jeg allerede godt i gang med. Tanker om dette vil det komme mere om siden. Nå vil jeg bare informere om følgende spennende foredrag:

Lørdag 20. mars kl 14.00 på Radison SAS, Bryggen.

Foredrag ved Robert O. Young - Mikrobiolog, ernæringsspesialist og forfatter av boken:
pH-mirakelet. Balanser kostholdet, gjenvinn helsen.

Mer om forfatteren og boken kan du lese om i mitt blogginnlegg: Mat og frustrasjoner - juni 2009.

For mer om selve møtet, kan du gå inn på www.kevinfroystad.com.

Uansett hva du måtte lide av (overvekt, diabettes, gjentatte infeksjoner.......) så tror jeg du vil kunne hente nyttig informasjon og nytt mot for bedre livskvalitet etter dette foredraget med dr. Young. Billetter på kr 100,- selges ved inngang, så sikkert lurt å være tidlig ute...










fredag 5. mars 2010

Mail til venner 23. febr. 2010

Kjære venner.

Noen av dere sitter og venter spent på svar fra meg i dag. Andre vet ikke at jeg har vært på kontroll på KK. Derfor først litt historikk:

Etter siste kontroll i høst, viste det seg at kreftmarkøren (ca-125) hadde steget til 605,2 (den 08.09.09) fra 391,6 (den 12.06.09). Det var mellom disse to målingene jeg ble behandlet med vitamin B17. Jeg tolket dette slik at selv ikke diett og vitamin B17 kunne helt knekke kreften. Jeg mistet dermed mye av motivasjonen til å holde fast på mitt rigide "program". 11 dager etter kontrollen i september, ble jeg innlagt pga sammenvokste tarmer. Operasjonen gikk fint og jeg var lykkelig over at de ikke fant spor av kreft i tarmene. Jeg gikk etter dette nesten helt tilbake til "normal" kost.

Fra november ble jeg stadig dårligere i leddene. Jeg tenkte det kanskje var best å lytte til kroppen og finne tilbake til kunnskap om minst mulig syredannende mat osv. Men ønsket om å leve "normalt" og å ta til meg av all den gode maten som hører advent og jul til vant. Jeg var også lei av å være så tynn og jeg prøvde iherdig å legge på meg. Resultatet ble bare vondere og vondere ledd, men ingen vektøkning. Etter nyttår prøvde jeg å gå helt tilbake på streng diett, men klarte det ikke. I stedet måtte jeg ty til tabletter for leddgikten og 20. januar fikk jeg tatt nye blodprøver. Kreftmarkøren viste da 1069 (for friske folk skal den ligge under 34). Ingen ting tydet likevel på at noe var akutt faretruende. Jeg valgte derfor å la det gå enda en måned før ny sjekk. Jeg begynte igjen med vitamin B17 tabletter og jeg ble litt mer nøye med kosthold og diett.

I dag var jeg altså på KK og fikk resultat av gårsdagens blodprøver. Kreftmarkøren var steget til 1193. Legene anser dette som en ubetydelig økning. Det er mulig den lave økningen skylles B17 og riktigere diett. Jeg håper det, og motivasjonen til å fortsette holdes ved like.

En annen ting legene sa, var det at cellegift ikke lenger er aktuelt for meg. De mener bergmargen min ikke vil tåle mer. Følelsen av at de har "gitt meg opp" i forhold til videre behandling er litt skremmende, men det hjelper meg også til å innse at jeg har ikke mange valg. Jeg må faktisk bare leve med at jeg har både kreft og leddgikt og at behandling ikke finnes. Det var i grunnen det samme de sa til meg både i sommer og i høst, men en slik sannhet er ikke så lett å ta inn over seg.

Strategien videre blir å leve som best jeg kan. Jeg har tro på at både B17 og kosthold har mye å si i forhold den videre utviklingen av sykdommen. Jeg får prøve å leve slik at videre sykdomsutvikling går så langsomt som mulig (og aller helst stopper helt opp og snur).

Faktisk så tenker jeg å forplikte meg litt mer enn jeg har gjort dette første året som uføretrygdet. Det har vært utrolig deilig å ha hatt rom og tid til helt å fokusere på seg selv og egen helbred. Men alt til sin tid................ Jeg synes egentlig at jeg har vært innadvent og selvopptatt lenge nok nå og lengter litt etter å være en del av det pulserende livet utenom min lille sirkel. Hva det blir til får tiden vise... Jeg fortsetter i hvert fall med en dag av gangen og å glede meg over hver ny dag.

Klem til dere alle fra

Karen Margrethe