Vennepunktet og ny kur

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne siden sist. Mye har sjedd og mye jeg skulle ha sagt, men jeg får vel ta det i historisk rekkefølge.

Sist jeg skrev var 14. juni. Jeg var mye plaget med smerter. Jeg var opptimist, trodde det ville gi seg, men det kom stadig på ny igjen. Søndag 20. juni var jeg med på bursdagsfeiring på hytten på Sotra. Hele familien samlet til grillet flintstek med tilbehør, is til dessert og diverse kaker til kaffen. Jeg var langt fra god, men spiste med god appetitt. Natt til mandag sov jeg knapt grunnet smerter, så jeg ringte igjen til sykehuset. Da ville de ha meg inn til sjekk - det endte med en hel ukes innleggelse minus to dager hjemme på permisjon før siste prøve fredag som var gasstrostkopi.

Jeg var atskillig bedre da jeg var innlagt. Jeg ble satt rett på faste-kur grunnet diverse undersøkelser som de håpet å få tatt raskt. Fikk hvilt og sovet masse. Torsdag, da jeg hadde perm, hadde jeg avtale om kafé-treff med venninner fra sosialhøgskolen. Vi valgte oss en thai-rett med mange ulike kjøtt- og skalldyr retter. En stund etter den retten begynte smertene igjen for fullt. Heldigvis var jeg nå godt utrustet med kraftige smertestillende og syrenøytraliserende tabletter fra sykehuset. Om kvelden kl 12 kunne jeg ikke putte i meg mer enten av vått eller tørt eller tabletter. Jeg måtte være fastende til prøven dagen derpå...

Det ble ikke konstatert sår på verken mage eller tarm etter gastrostkopien. Det var jeg lykkelig for. Før utskrivelse fikk jeg omsider svar på resten av alle prøver samt de to siste CT-bildene. Det var skremmende lesing. Kort fortalt var svulstene økt dramatisk, men det som skremte meg ennå mer var følgende: Siste CT før kur var 28. april. Der ble det altså påvist dramatisk øking av svulster. CT som ble tatt 21. juni, og altså 21 dager etter cellegift, viste fortsatt vekst av svulster. Da var det vennepunktet kom og jeg bestemte meg for null mer "vanlig" mat.

Fra jeg kom hjem fra sykehuset, har det gått i erter, linser, frø, nøtter og masse grønnsaker. Kjøtt, melk, hvitt mel, sukker og vanlig brød er det totalforbud på. Jeg er også forsiktig med frukt. (Sammen med korn danner det en gjæringsprosess. Gjær er "mat" for kreftsvulster). Jeg begynte også igjen med en tablett B17 hver kveld.

Med omlegging av kost, har jeg blitt sakte bedre. Jeg har gradvis kunnet trappe ned på syrenøytraliserende og smertestillende tabletter. - Men ville jeg tåle ny kur??

1. juli var jeg igjen på KK. Blodprøver, tatt dagen før, viste nå nedgang på kreftmarkør. Før kur (31.05) viste den 1753. Nå var den kommet ned til 1480. Ikke så veldig stor nedgang, men i alle fall på rett vei!!! De hvite blodlegemene hadde også krøpet rett over nedre grenseverdi, så dermed kunne det bli kur igjen. Legen var opptimistisk og jeg var lykkelig!!!!

Kur fredag gikk greit. Helgen har jeg stort sett tilbrakt i sengen, men ikke andre plager enn vanlig reaksjon etter cellegift. Lørdag klarte jeg ikke spise noe særlig. Jeg fallt ikke for fristelsen til å spise "feil" mat. Lot heller være å spise (Har god trening på å faste fra forrige uke da jeg lå på sykehuset). Nå begynner krefter og appetitt å vende tilbake. - Og ikke bare det: Jeg kjenner at det igjen begynner å bli "normal" plass nede i mage/buk. Jeg blir stadig mindre plaget av at noe ligger å presser på nerver og forårsaker smerte.

Dette med smerte er i grunnen en spennende ting. Tror vi gjør lurt i å se på smerte mer som en venn enn som en fiende. Smerte, uansett hva slags smerte det er, det får oss til å stoppe opp. I hvert fall tror jeg det er det vi bør gjøre. I stedet for å trosse smerten, kjempe imot og se på den som noe negativt, er det stor hjelp i å ta positivt imot den. Lytt til den. La den fortelle deg hva som er galt og la den få frem det kreative i deg slik at endring skapes.

Klem til alle fra en takknemlig opptimist...