onsdag 14. april 2010

Diett likevel??

Etter gjentatt prøving og feiling viser det seg at jeg tross alt har det best på diett. I hvert fall fungerer kroppen min bedre da. Jeg har mindre smerter i ledd, mindre problemer med mage og jeg har langt bedre almentilstand og energi. Når kroppen har det bedre, har også resten av meg det bedre....

Jeg lovet å komme tilbake til dr Young og kurset med ham. Hans teori er bl.a. følgende: Det finnes kun en underliggende årsak til all sykdom og derfor kun en effektiv form for behandling. Etter over 25 års forskning har dr. Young igjen og igjen påvist at det er opphopning av syre, som kroppen ikke klarer å kvitte seg med, som er den eneste årsak til sykdom. Om man har for mye syre, så avgjør kroppens gener hvor sykdommen slår ut. Ingen dårlige gener blir trigget om kroppen er alkalisk, i følge dr Young. Nøkkelen til både forebyggelse av sykdom og til helbredelse av all sykdom er å få kroppen i riktig ph-balanse. Finnes kun en måte å gjøre dette på og det er gjennom kosten. I sin bok: Ph-mirakelet, går han nøye gjennom dette.

Det var ikke helt enkelt å forstå alt dr Young sa på seminaret. Alt foregikk på engelsk. Jeg fikk langt fra med meg alt om reaksjoner i kroppen når en spiser syredannende mat f.eks. Men et illustrerende bilde av tarmtotter (kraftig forstørret) viste tydelig hvordan det dannet seg et slags belegg ved inntak av kjøtt. Dette belegget hindrer opptak av næringsstoffer. Kroppen må produsere masse syre for å kunne nyttigjøre seg næringsstoffene og energien. Syreoverskuddet fra denne prosessen blir "pøst" ut i kroppen - og så datt jeg litt ut i forhold til forståelsen vider pga manglende engelskkunskap.

To dager etter kurset fikk jeg tatt blodanalyse hos Kevin Frøystad. Kevin, som har vært elev hos dr. Young, driver for seg selv og han analyserer bl.a. levende blod (samme blodanalyse som jeg tok i Oslo ved Kilden Helse). ( Jeg husker ikke i farten alt om Kevin, men gå inn på nettsiden hans, så finner du masse).

Blodanalysen viste mange gode og friske blodceller og det var langt fra så gale som jeg hadde forventet etter så mye feil kost det siste halve året (men også en god del "riktig" kost). Det var også lite sopp og noen friske, fine imunceller å se. Men det han også mente å se, var økende syreopphoping i kroppsvevet. Det kan rime godt med leddsmertene mine???

Kevin ville gjerne følge meg opp. Han tilbød meg også å komme til Stavanger denne uken og der få ny gratis blodanalyse. Denne uken er nemlig dr Young i Stavanger og holder kurs for slike som driver med blodanalyse. Kevin ville ha meg som testperson/forsøkskandidat der. Jeg skulle gjerne vært i Stavanger, men denne uken hadde jeg allerede lovet meg bort (barnevakt mand til tirsd, linekurs i dag, jobb på Røde Kors Sykehjem + klubb i morgen, feiring av min brors 50-års dag fred og setting av forhåpentligvis ferdiglaget line på lørd).

Kevin hadde stor forståelse for min manglende lyst til full kostomlegging igjen. Like viktig som kost er også trivsel. Stress og misstrivsel danner også syreoverskudd. Han foreslo spesielle salter som jeg skulle ta daglig. Hans teori var at disse salter ville være med å nøytralisere (?) syreoverskuddet og få det raskere utskilt av kroppen. Disse saltene tar jeg nå (litt på slump foreløpig). Jeg har mailet med Kevin og sagt at jeg ikke ønsker å starte opp med mer systematisk diett-omlegging eller kosttilskudd før etter 8. mai. Da er mange feiringer unnagjort og jeg er hjemkommet fra klubbtur i Krakow.

Ett bilde fra dr. Young sitt foredrag har virkelig festet seg på netthinnen min. Det var en kreftsvulst på halsen til en mann. Den var på størrelse med en stor knytteneve og den var væskende og så ufyselig, vond ut. På et bilde tatt 8 måneder senere, var svulsten helt vekk. Det var kun et stygt, sjemmende arr igjen. Denne mannen hadde ikke tatt strålebehandling eller cellegift eller noe slikt. Han hadde kun lagt om kosten 100% og kreften hadde gått tilbake helt av seg selv. Noe å tenke på..................................

søndag 4. april 2010

Påsketanker og litt av hvert

Det er 1. påskedag - oppstandelsesdagen. Fikk en sms fra en venninne i morges som formelig boblet av glede og takknemlighet.

Selv kjenner jeg at jeg er ikke helt der. Jeg kjenner jeg har en "sekk" å bære som først må bæres frem og legges av før jeg kan glede meg helt over dagen og dagens "utsikter". Denne sekken inneholder oppgaver som jeg gjerne skulle hatt utført - skrive denne bloggen f.eks og svare på litt flere mailer...

Det nærmer seg alt en måned siden forrige blogginnlegg. Jeg skrev da at jeg ønsket å forplikte meg mer. Foruten å være litt mer tilgjengelig for både venner og naboer, har jeg nå også startet opp som frivillig ved Røde Kors Sykehjem. Jeg merker at dagene er blitt travlere. Jeg kan ikke lenger gjøre det jeg vil, når jeg vil for nesten daglig er det avtaler som må holdes først. Mye står også på listen over ønskede gjøremål. Det kan fort bli for mye. Da heves skuldrene og det knyter seg i magen, så jeg kjenner at jeg fortsatt må ha ledige "lommer" til å gjøre ingen ting og/eller det som falle meg inn.

Palmehelgen hadde jeg det slik. Da var mor og jeg på hytten på Sotra. Da var det "time-out" uten noen forpliktelser eller avtaler. Deilig!! Jeg fikk begynt på utearbeid og hadde sett frem til å fortsette med det etter at jeg kom ut igjen hit i går kveld. Men nyttesløst å klare alt. I morgen er det feiring av Arvid sin dag og etter det er det hjem til nye plikter og avtaler. Kan bli lenge til neste gang jeg får anledning til å reise ut hit - og det kjennes litt sårt.

Men, men! Når en sier ja til en ting, må det bli nei til noe annet. Sånn er det bare. Da blir kunsten å glede seg over det en har anledning til å gjøre akkurat i nuet og ikke bekymre seg eller ergre seg over det en ikke får gjort. Greit nok i teorien, men ikke alltid like lett i praksis....

Jeg fikk tilsendt en link til en film rett før påske. Den vil jeg gjerne dele med dere. Den berørte meg sterkt og jeg anbefaler å sette av de 11 minuttene det tar å se filmen. Den heter: A thousand Questions og du finner den på: http://www.ungdomsarbeid.no/nett_tips/article5025.zrm
- Ikke akkurat en påskefilm, men definitivt et aktuelt budskap også i påsken.

Var på Alternativ messe for ca 1 mnd siden. Da kjøpte jeg meg en liten bok av Per Henrik Gullfoss som heter: "Kunsten å handle rett i en gal verden". Har tenkt mye på den i det siste. Han skriver bl.a. at felles for alle mennesker er det at vi ønsker oss fred, kjærlighet og glede. Metodene vi gjennom generasjoner har brukt på å oppnå dette synes merkelige og oftest mot sin hensikt. Han skriver f.eks: "De tre største industriene på denne planeten er våpenindustri, narkotika og prostitusjon. Så vi søker å skape fred og harmoni gjennom å produsere nok våpen. Tanken er antakelig at hvis vi bare har nok voldsmidler og slår hverandre i hodet med dem lenge nok, så vil fred og harmoni oppstå.............

Vi lever på en liten blå og grønn planet, som gir oss alt gratis. Må menneskene betale avgift til planeten for å bo her? Må vi betale planeten leie av jord, kjøpe vann av den, eller gi penger og arbeid for å få høste plantenes grøde? Men hva gjør vi mennesker med alt dette som er gitt oss gratis. Vi grabber til oss så mye vi kan og prøver å svindle,utnytte og undertrykke hverandre etter beste evne, mens vi i vår grådighet og/eller trygghetsnarkomani klamrer oss fast til den lille biten av eiendom vi har klart å karre til oss. Vi måler ofte menneskenes verdi etter hvor flinke de er i kunsten å skaffe seg mest mulig av det som i utgangspunktet er gratis, og gjerne på andres bekostning. For å dekke vårt enorme udekkete behov for kjærlighet og oppmerksomhet søker vi desperat etter anerkjennelse, ros og berømmelse. Det viktigste er ikke å være noen, eller å ha integritet, men å være noe eller noen som andre synes er stas, gjenkjenner og gjerne misunner. Lever vi i en gal, gal, gal verden?"

Ja, dette var litt av bokens intro. Lett å synes det passer på alle andre, men jeg vet at også jeg hører til blandt de "gale" og trenger å få korrigert både det ene og det andre... Boken er grei nok, men jeg synes fortsatt bøkene til Neale Donald Walsch er best når det gjelder ny forståelse og det å stake ut vei videre.

Men nå er det altså påske. Jesu grensesprengende kjærlighetsbudskap er fortsatt like aktuelt. Han hadde et budskap å bringe og han levde som han lærte. Han vek ikke unna selv i møte med smerte og død. Han visste hva han gikk til og han gjorde det for oss. Følg meg, sa han. Jeg tror vi trenger nytt lys over det han sa og gjorde og en utvidet forståelse for hva det betyr for oss og vår verden i dag. Derfor min søken også i andre bøker og kilder. Jeg tror nemmelig på en levende Gud som ikke sluttet med å tale til oss for 2000 år siden, men som fortsatt er levende og høyst virksom i dag. Mer om dette siden.

Og mer om helse, diett og litt referat fra dr Young sitt seminar i senere blogg...