fredag 20. august 2010

2. dagen etter cellegift

Så ble det altså cellegift!! Det hadde jeg aldri trodd... Jeg kjennte jo så alt for godt de lave verdiene av røde blodlegemer. I hver minste lille bakke fikk jeg hjertebank, kramper i beina og måtte hive etter pusten om jeg ikke tok mange pauser underveis. Jeg tenkte at når de røde blodlegemene var så lave, så var sikkert ikke de hvite stort bedre. Men den gang ei!! Verdien av de hvite var veldig bra for meg å være - altså: jeg hadde et fungerende imunforsvar og var klar for cellegift igjen.

Men først var det blodoverføring dagen før. Hemoglobinnivået var ikke kommet lenger enn til 8,0 (skal ligge på mellom 11,7-15,3). Jeg så frem til å kunne løpe igjen etter litt påfyll av blod, men der ble jeg skuffet. Har faktisk ikke kjent noe særlig forskjell ennå...

Dette var altså for 3 dager siden og for 2 dager siden var det kur. Jeg ble litt småkvalm samme dagen som jeg tok kuren. Måtte ta meg en ekstra pille om kvelden - men det har vært alt... I går klarte jeg meg fint uten og det samme i dag. Ikke magesmerter heller... Det jeg derimot har hatt, har vært en enorm oppblåsing øverst i mellomgulvet. Jeg har kun klart å få i meg flytende og knapt nok det. Med alle mine energigivende, grønne drikker, så har det likevel holdt meg stort sett oppegående (lå masse og nøt solen på altanen i går + hvil både i går ettermiddag og i dag formiddag). Har fortsatt problemer med å få noe spisendes og drikkendes i meg. Alt samler seg som luft helt oppe ved ribbeina og gir et veldig ubehag, men vondt kan jeg ikke si at det er.

Dette er i hvert fall en enorm bedring i forhold til hvordan jeg har følt meg etter de forrige 2 kurer.

Og kreftmarkøren er fortsatt på vei nedover!! Nå lå den på 1161 og time for ny kur er satt opp til 15 sept.....

Mat - grønt - livsglede

2 uker fikk jeg fra jeg kom hjem fra helseuken til nye blodprøver og cellegift. Jeg startet opp SÅ opptimistisk. En juicer og noe kosttilskudd hadde jeg kjøpt med meg fra Geir Rune. I mangel av ferdig spiret hvetegress, var jeg tur i skogen og plukket gress for juicing. Men det var alt for langt og seigt og tettet bare til maskinen. Dagen etter prøvde jeg med friskt nytt gress som maks var 20 cm langt. Det gikk helt fint. Dro så til helsekostforretning og suplerte med flere produkter (diverse protein- og kosttilskudd, dehydrert brød og litt snacks som rå sjokolade m.m.). Friske grønnsaker ble også kjøpt inn. Jeg var nå klar for mitt nye liv...

Først var det å sette seg inn i alt mulig. Hva var det jeg kunne spise og hva var det jeg ikke burde kombinere? Hvordan dyrke hetegress når spirekasser ikke lenger fantes i butikkene? Hvor mye trengte jeg å spire daglig av diverse frø? Så var det bløtlegging av nøtter, timing og passe mengde..

Jeg var fortsatt opptimist. Hadde heldigvis ganske bra erfaring med mye av dette allerede. Jeg fant frem Anne Marie sine råd til meg om daglig kosthold som jeg fikk i fjor sommer (hun fra Hippocrates Health Institute). Da begynte optimismen å dale. De rådene var rimelig ekstreme. Bare grønnt å spise og drikke. Jeg så for meg hele kjøkkenet fullt av spirekasser...

Og så begynte invitasjonene å komme fra familie og venner. Hva skulle jeg spise, hva skulle jeg ha med meg? Ble svett av bare tanken på all planleggingen. Hvordan reise vekk en dag eller to og samtidig passe på alle spirene som skulle ha vann minst 2 ganger om dagen?

Etter 3 dager hjemme kjente jeg at dette gikk ikke. Livsgleden og opptimismen holdt på å bli kvelt. 4. dagen fyllte jeg opp bilen til min sønn med spirer, juicemaskin, blender, kostilskudd, frø, nøtter, diverse oljer og renset, oksygenisert vann. Vi kom oss ut på hytten på Sotra og jeg kjente jeg kunne puste litt lettere.

Jeg tenkte på det som Geir Rune hadde sagt: at om det å legge om kosten bare opplevdes som pyton og vekket motvilje, da ble det feil. Det ville lage dårlige ringvirkninger og påvirker helsen negativt. Rådet var da å ta mindre skritt - skritt en kunne leve med.

Jeg bestemte meg for 2 ting:
1. -å tillate meg å fjuske litt innimellom
2. -å få hjelp til min negative holdning

Siden da har jeg kost meg med god samvittighet med både det ene og det andre. - Ikke mye. For det meste lever jeg helt grønnt. Men da jeg fannt et prakteksemplar av en stor steinsopp den første morgenen på hytten, da tok jeg den med meg og stekte den til frokost til mor og meg. En skive vanlig brød spiste jeg også + stekt egg. Det smakte meg himmelsk, men jeg ble ikke så god i magen etterpå, så det ble med den utskjeielsen den dagen. Dagen etter var det krabbefest. Det måtte også smakes på.. En formiddag fikk jeg vanvittig lyst på ristet skive med godt smør og gammelost. Det gikk fint, men ikke med mitt hjemmelagede, sunne knekkebrød med sardin i olje som jeg fikk lyst på til kvelds. Det slo meg helt ut.

Slik har jeg altså prøvd og eksprimentert. Det meste sier magen nei til ganske raskt. Da lever jeg lykkeligst på all min grønne mat. Men når jeg har vært i besøk og fått servert feks hjemmelaget is, da MÅ jeg smake litt om jeg så blir aldri så dårlig. En skje er ofte nok - bare det å kjenne smaken... Og så er det alle bærene jeg har plukket disse to ukene..Hva er vel bedre etter noen timers bærplukking enn å lage seg en stor tallerken med bær? Fløten har jeg byttet ut med kokkosmelk som jeg søter ekstra med feks et par dadler. Smaker nydelig sammen med blåbær. Om det er bra for meg vet jeg ikke. (Bær bør ikke blandes med fett, så om det er fett i kokkosmelken, så bør jeg finne annen løsning..) Siste dag før kur sjeiet jeg helt ut. Da satt vi på terrassen på hytten til en venninne av meg. Den utsikten, den solnedgangen og den deilige kyllingsalaten med hvitløksbrød! Da lot jeg min egen medbrakte mat bli liggende i sekken..

Livsglede har altså etter hvert blitt like så viktig som mat og diett. Heldigvis har jeg en mage som klart sier fra når den får mat kroppen min ikke trives med. Det hjelper meg til å holde dietten. Men hva med den indre motivasjonen jeg hadde så sterkt da jeg var på helseuken? Hvor var den blitt av? Og hvor var gleden ved å dyrke og spire sin egen mat? For hobbygartneren meg, så burde jo dette være midt i blinken!! Jeg skjønte det måtte være en kortslutning en plass og at jeg trengte hjelp. Jeg tenkte på masasjen jeg fikk på helseuken og opplevelsen av at det satt mye historikk bak i ryggen som det burde jobbes mer med. Jeg ringte en venninne av en venninne som driver med masasje, øreakupenktur, fotsoneterapi, healing og det siste har hun i tillegg utdannet seg innen klassisk, kinesisk akupunktur. Et herlig fantastisk menneske som jeg har vært til et par ganger tidligere. Etter 2 timers behandling hos henne, var det ikke en negativ tanke igjen i hodet mitt. Opptimismen og fremtidstroen kom tilbake og spenningene i ryggen slapp taket. Deilig!! Siden har jeg kunnet glede meg over alle mine spirer og frø og ser stadig opptimistisk på fremtiden.....

tirsdag 10. august 2010

Kommentar til bilder + info om blodprøver og cellegift

Hei igjen!

Bildene jeg nettopp la ut på nett fikk enda en annen rekkefølge enn det de hadde på skjermen min før jeg publiserte dem. Ikke lett dette her!!

Så litt nytt om hva som har skjedd siden jeg kom hjem angående kreft og prøver og videre cellegift:

Blodprøver tatt 2. august viste alt for lave verdier av hvite blodlegemer til at jeg kunne starte 3. kur med cellegift som planlagt den 4. august. Det var også alt for få røde blodlegemer. Blodprosenten var på 7 komma et eller annet. Papirer for blodoverføring var allerede gjort klar. Men i samråd med lege prøver jeg nå å få opp prosenten med både røde og hvite blodlegemer "the natural way". Prøver så godt jeg kan med rå energirik mat og masse grønnt, mye frisk luft her ute på Sotra og renset oksygenberiket Nikkenvann som jeg henter med meg hjemmefra. Mer om mat-erfaringer i neste blogg.

Kreftmarkøren var heldigvis gått videre nedover. Den er nå nede på 1200. Fortsatt høy, men det går i hvert fall rette vei. (For friske mennesker skal den ligge på under 35).

Jeg har fått 2 uker på meg til neste blodprøve-taking. I mellomtiden svimler jeg rundt med min lave blodprosent og prøver å leve så sunnt og godt som mulig...

Skal til behandling i dag + diverse venninnebesøk. Mer om det også i neste blogg. Nå vil jeg ut å plukke litt bær til å ha med hjem i fryseren før jeg tar dagens rundtur.

Litt bilder fra helseuken og ennå litt mer info

Bilder litt hulter til bulter fra helseuken på Trovasslia leirsted (Ligger ved Øyfjell ca 5 minutters kjøring fra Høydalsmo i Vinje kommune - Telemark).






















Fersk juicet hvetegres er et daglig must. Geir Rune demonstrerer. Vi skåler med gulerotjuice. Nederst får vi vårt første måltid. Masse deilig frukt nydelig dandert til frokost 4. dag.
Bildet øverst til høyre, er fra siste dagen da Geir Rune ble kåret til hvetegress-konge. Hans-Olav ble også kåret, men husker ikke hvilken tittel han fikk. Blomsterkranser fikk i hvertfall begge våre dyktige foredragsholdere.

Hei folkens!
Her er en liten smakebit av bilder fra helseuken. Gir opp å få lagt ut mer for det bir bare rot. Det første bildet jeg laster opp blir det siste og det er nesten helt umulig å flytte på dem etterpå. Ikke får jeg til å slette dem heller og prøve på nytt, så det får bli med disse bildene .
Tenkte at jeg også skulle laste opp bilder av våre to fantastiske kokker, Asgeir Brevik og Caiila Hoff, som laget de nydeligste retter til oss de to siste dagene av kurset.Men dere får heller gå inn på deres side: www.dønngrønn.no (en side jeg ikke har fått sjekket selv ennå)
Likens ville jeg hatt et bilde av vår fantatiske yoga instruktør: Anette Davidsen. Men hun har også en side dere kan gå inn på: www.a-yoga.org.
- og vår like fantastiske massør: Kristine Tjensvoll. Hun er utdannet ved høyskolen i Oslo innen kinesiologi, fotsoneterapi, aromaterapi og øreakupunktur. Hun kaller seg helhetsterapeut - og med rette. Vi var mange som under behandling hos henne fant mer enn støle muskler, men også ømme punkter i livene våre. Hun fikk satt i gang prosesser i mitt liv som jeg ønsker å jobbe videre med. Hun har ikke nettadresse, men jeg kan sikkert oppgi hennes mail-adresse som er: kristine@helhet.nu. Hun holder for tiden til i Oslo.
Geir Rune Lislegaard sin nettside er: www.livingvital.no Gjennom han kan dere få tak i juicer og diverse andre produkter om ønskelig.
















lørdag 7. august 2010

Geir Rune Lislegaard + litt mer om helseuken

Ja, jeg er for lengst kommet hjem. Nei, jeg får foreløpig ikke cellegift. Mer om alt dette senere. Først vil jeg skrive mer om det jeg lovet i forrige blogg:

Kursansvarlig for helseuken jeg deltok på, heter altså Geir Rune Lislegaard. Merk deg dette navnet! Jeg vil gjerne få ham over til Bergen for å arangere både kurs og helseuke her også.

Som idrettsmann har Geir Rune i årevis vært opptatt av ernæring. Hva skal til for at kroppen yter best mulig? Andre ting i livet hans har også gjort ham spesielt interessert i dette. Han har vært borte i det meste innen alternativt. For ca 15 år siden la han om kostholdet sitt og ble vegiterianer. Han kjente dette gjorde ham bra, men ikke bra nok? For ca 3 år siden var han for første gang på Hippocrates Health Instituttet i Florida for å delta på kurs. Jeg skrev litt om instituttet i fjor sommer etter å ha vært på dagsseminar hvor lederne for instituttet: Dr. Brian Clement og Anna Marie Clement holdt foredrag. Hippocrates er stedet der døende og folk med all slags sykdommer reiser til for å bli friske - og blir det (se mer på hippocrateinstitute.org). Geir Rune har kjent og erfart på egen kropp hva bl.a. avgiftning og rå levende mat gjør. Siden første opphold på Hippocrates har rå levende mat blitt hans daglige mat. Han har sett svært mange syke mennesker få krefter og livsenergi tilbake og han er opptatt av å spre dette budskapet videre.

Geir Rune er en svært dyktig foredragsholder. Hans talemåte er enkel, forståelig og inspirerende. Han er kunnskapsrik, men har en ydmyk tilnærming til det meste. Han er tydelig på at det som er bra for den ene ikke nødvendigvis er bra for en annen. Mye kommer an på hvor en er henne i livet. Mennesket er mer enn bare en kropp som trenger næring. Sjelen, det mentale og følelsene må også få dekket sine behov. Alt henger sammen og påvirker hverandre. Derfor hadde helseuken fokus på mer enn bare mat.

Jeg vil nevne vår andre foredragsholder: Hans-Olav Håkonsen. Hans-Olav er en godt voksen mann - proppfull av livserfaringer, visdom og klokskap. Hvert ord som kom ut av hans munn burde vært skrevet ned og meditert over. Hvilke liv ønsker vi? Hvordan omprogrammere gamle tankemønstre? Mye av dette var det han underviste om og gav oss veiledning i og om hvordan få til i praksis. Han sa bl.a: Vårt største fengsel er vårt eget liv. Men han gav oss håp og pekte på veier ut av våre egne fengsler slik at vi kunne leve de liv vi var skapt til og ønsket å leve.

Akkurat nå er jeg på hytten på Sotra. Mikal er kommet ut sammen med en venn for å sette inn vindu på loftet. Ute skinner solen og jeg kjenner at jeg ikke klarer å fokusere på mer skriving akkurat nå. Mer kommer senere....