Påsketanker og litt av hvert

Det er 1. påskedag - oppstandelsesdagen. Fikk en sms fra en venninne i morges som formelig boblet av glede og takknemlighet.

Selv kjenner jeg at jeg er ikke helt der. Jeg kjenner jeg har en "sekk" å bære som først må bæres frem og legges av før jeg kan glede meg helt over dagen og dagens "utsikter". Denne sekken inneholder oppgaver som jeg gjerne skulle hatt utført - skrive denne bloggen f.eks og svare på litt flere mailer...

Det nærmer seg alt en måned siden forrige blogginnlegg. Jeg skrev da at jeg ønsket å forplikte meg mer. Foruten å være litt mer tilgjengelig for både venner og naboer, har jeg nå også startet opp som frivillig ved Røde Kors Sykehjem. Jeg merker at dagene er blitt travlere. Jeg kan ikke lenger gjøre det jeg vil, når jeg vil for nesten daglig er det avtaler som må holdes først. Mye står også på listen over ønskede gjøremål. Det kan fort bli for mye. Da heves skuldrene og det knyter seg i magen, så jeg kjenner at jeg fortsatt må ha ledige "lommer" til å gjøre ingen ting og/eller det som falle meg inn.

Palmehelgen hadde jeg det slik. Da var mor og jeg på hytten på Sotra. Da var det "time-out" uten noen forpliktelser eller avtaler. Deilig!! Jeg fikk begynt på utearbeid og hadde sett frem til å fortsette med det etter at jeg kom ut igjen hit i går kveld. Men nyttesløst å klare alt. I morgen er det feiring av Arvid sin dag og etter det er det hjem til nye plikter og avtaler. Kan bli lenge til neste gang jeg får anledning til å reise ut hit - og det kjennes litt sårt.

Men, men! Når en sier ja til en ting, må det bli nei til noe annet. Sånn er det bare. Da blir kunsten å glede seg over det en har anledning til å gjøre akkurat i nuet og ikke bekymre seg eller ergre seg over det en ikke får gjort. Greit nok i teorien, men ikke alltid like lett i praksis....

Jeg fikk tilsendt en link til en film rett før påske. Den vil jeg gjerne dele med dere. Den berørte meg sterkt og jeg anbefaler å sette av de 11 minuttene det tar å se filmen. Den heter: A thousand Questions og du finner den på: http://www.ungdomsarbeid.no/nett_tips/article5025.zrm
- Ikke akkurat en påskefilm, men definitivt et aktuelt budskap også i påsken.

Var på Alternativ messe for ca 1 mnd siden. Da kjøpte jeg meg en liten bok av Per Henrik Gullfoss som heter: "Kunsten å handle rett i en gal verden". Har tenkt mye på den i det siste. Han skriver bl.a. at felles for alle mennesker er det at vi ønsker oss fred, kjærlighet og glede. Metodene vi gjennom generasjoner har brukt på å oppnå dette synes merkelige og oftest mot sin hensikt. Han skriver f.eks: "De tre største industriene på denne planeten er våpenindustri, narkotika og prostitusjon. Så vi søker å skape fred og harmoni gjennom å produsere nok våpen. Tanken er antakelig at hvis vi bare har nok voldsmidler og slår hverandre i hodet med dem lenge nok, så vil fred og harmoni oppstå.............

Vi lever på en liten blå og grønn planet, som gir oss alt gratis. Må menneskene betale avgift til planeten for å bo her? Må vi betale planeten leie av jord, kjøpe vann av den, eller gi penger og arbeid for å få høste plantenes grøde? Men hva gjør vi mennesker med alt dette som er gitt oss gratis. Vi grabber til oss så mye vi kan og prøver å svindle,utnytte og undertrykke hverandre etter beste evne, mens vi i vår grådighet og/eller trygghetsnarkomani klamrer oss fast til den lille biten av eiendom vi har klart å karre til oss. Vi måler ofte menneskenes verdi etter hvor flinke de er i kunsten å skaffe seg mest mulig av det som i utgangspunktet er gratis, og gjerne på andres bekostning. For å dekke vårt enorme udekkete behov for kjærlighet og oppmerksomhet søker vi desperat etter anerkjennelse, ros og berømmelse. Det viktigste er ikke å være noen, eller å ha integritet, men å være noe eller noen som andre synes er stas, gjenkjenner og gjerne misunner. Lever vi i en gal, gal, gal verden?"

Ja, dette var litt av bokens intro. Lett å synes det passer på alle andre, men jeg vet at også jeg hører til blandt de "gale" og trenger å få korrigert både det ene og det andre... Boken er grei nok, men jeg synes fortsatt bøkene til Neale Donald Walsch er best når det gjelder ny forståelse og det å stake ut vei videre.

Men nå er det altså påske. Jesu grensesprengende kjærlighetsbudskap er fortsatt like aktuelt. Han hadde et budskap å bringe og han levde som han lærte. Han vek ikke unna selv i møte med smerte og død. Han visste hva han gikk til og han gjorde det for oss. Følg meg, sa han. Jeg tror vi trenger nytt lys over det han sa og gjorde og en utvidet forståelse for hva det betyr for oss og vår verden i dag. Derfor min søken også i andre bøker og kilder. Jeg tror nemmelig på en levende Gud som ikke sluttet med å tale til oss for 2000 år siden, men som fortsatt er levende og høyst virksom i dag. Mer om dette siden.

Og mer om helse, diett og litt referat fra dr Young sitt seminar i senere blogg...