Resultat - CT

Så er resultatet kommet. Ingen gode nyheter, men godt for meg å vite hva jeg har å forholde meg til.

Leveren er nå svært forstørret. Høyre leverlapp er nærmest fullstendig inntatt av tumorvev (kreft-vev). Det er dessuten utbredt tumorforandringer i øvre abdomen (magen - sånn rett under ribbeina ca) og fortil og til venstre i relasjon til milten. Ellers sier rapporten litt av hvert annet, men dette er det viktigste og det jeg selv kjenner på så godt.

Slik kreften har utviklet seg er det absolutt ingen ting en kan gjøre. Det er heller ikke noe en kan gjøre med mine andre plager og bivirkninger. Tapping av væske er mulig, men av tidligere erfaring, blir jeg raskt enda verre etterpå, så det frister ikke. En tapping vil også skylle ut masse nødvendig proteiner og næringsstoffer så det anbefales derfor ikke.

Veien videre nå er å tilrettelegge for best mulig livskvalitet den tiden jeg har igjen. Det vil bli søkt om plass for meg på Synniva, og hjemmesykepleier, ergoterapeut, ernæringsfysiolog vil bli kontaktet for hjemmebesøk. Dette for at apperatet står klart når jeg trenger det.

Foreløpig får jeg være glad for hver dag jeg klarer meg hjemme og på egen hånd. Men jeg kjenner at jeg blir mer og mer sliten. Har stort set nok med å komme meg på toalettet, lage meg mat og så legge meg til å hvile igjen. Har det best da - eller på sofaen eller i godstolen med gode mennesker rundt meg. Å komme seg ut av huset og besøke folk, blir stadig tyngre. På gode dager klarer jeg ennå å kjøre bil selv på korte strekninger. Men jeg er avhengig av å kunne kjøre fra dør til dør. Innvalide-kort til bilen vil det derfor bli søkt om. Rullatoren, som jeg har fått låne av Yvonne, er nå innviet til utebruk. Den har vist seg å være til god hjelp når jeg må gå litt lengre (opp og ned til garasjen føles f.eks. langt nå!!)

Ja, dette var dagens (nattens) nøkterne status. Kanskje vondt for mange av dere å lese, men som sagt; for meg som kjenner dette på kroppen, så har det bare vært godt å få konstantert hvordan situasjonen er. Det gjør det lettere for meg å planlegge dagene videre fremover og til ikke å kreve mer av meg selv enn det jeg kjenner gjør meg godt.

Beste påske noen sinne?

To uker er gått siden forrige innlegg. Formen har blitt merkbart dårligere siden da. Nå er ikke bare mage og ankler oppblåst og hovne. Alt fra magen og ned er oppblåst og jeg klarer så vidt å fote meg.

Men for 2 uker siden var jeg så bra at jeg kom meg til Stord ved egen hjelp. Det ble en deilig tur. Full forpleining hos min venninne og det var godt å få sett leiligheten og møtt vertskapet der Thor (min eksmann) nå har bestemt seg for å flytte til. Leiligheten blir ledig fra 1. juni. Tror han vil komme til å trives der og Mikal og jeg ser frem til endelig å få leiligheten her i Breimyra for oss selv igjen.

På disse to ukene (eller egentlig fra 5. april da jeg sist var på KK og snakket med lege) har jeg også sett en merkbar utvikling hos Mikal. Vi har fått snakket en del sammen. Han forbereder seg på at jeg muligens ikke har så lenge igjen å leve og han har fått grått noen tårer. Han vet at det vil bli tøft og vanskelig, men han vet også at han vil klare det. Han er blitt voksen og han tar ansvar. Jeg er utrolig stolt av ham.

Mens jeg var på Stord, fant han seg en bil på nett : En Opel Vectra, ny i des. 2005, kjørt 98000 km til pris kr 119.000. Det var en bilforhandler i Tønsberg som sto for salget. Mikal fikk ordnet med finansiering og papirer og dro og hentet bilen før palmehelgen. Med sin nye, komfortable bil har han siden kjørt rundt på sin mor (bl.a.). Han sørget for transport opp og ned til Haukeland 18. april da jeg var på CT og han har hjulpet med å få handlet inn alt vi trengte til påske.

Og tenk!! Jeg kom meg til fjells med mine venninner i påsken!! Jeg er veldig takknemlig til min sønn, for uten ham hadde jeg ikke klart dette. Han fikk både meg varer vel frem både opp og ned fra hytten og heldigvis så koste han seg sammen med oss andre. Nå hadde han også en av sine gode venninner med seg. Hun lånte min bil, for hun måtte ned igjen fredag. De unge holdt seg for det meste i Vetlehytten, men de var også med på mye kos og prat sammen med oss andre.

Hele turen ble ikke helt som planlagt, for en måtte trekke seg i siste liten. Det samme måtte datteren til Torgunn. Noen kunne heller ikke være med hele tiden, men den tiden vi fikk sammen var virkelig gull verdt og en fin innledning til selve påsken og dens budskap. Været var bra. Mye dis og skyer, men også en del sol. Temperaturen var uansett så deilig at vi kunne sitte ute i solveggen, høre på kvitrende fugler, kjenne den skarpe fjelluften og lytte til fossen som durte i bakgrunnen. Om kveldene var jeg så utslitt at jeg måtte legge meg tidlig. Men heldigvis la ikke det en demper på de andre. Det ble spilt spill, fikk sett litt på fjernsyn, spist masse godt og pratet masse.

Ingen av oss var noe særlig sportslige. Noen småturer ble det gått og alle sto fritt til å gjøre som de ville. Jeg hadde nok med å tusle rundt i hytten. Alle var uansett strålende fornøyde med oppholdet og mest med det å få ha disse dagene sammen.

Lørdag etter frokost dro vi hjem igjen. Dvs: Mikal kjørte meg rett til Sotra slik at jeg fikk det med også. Med god støtte kom jeg meg opp og rett i liggestol på terrassen. Fantastisk opplevelse å komme fra vår og snøsmelting på fjellet til sommervarme og spirer og blomster som nærmest spratt ut mens jeg satt og så på. Godt også å få tid til prat med mor og med Arvid som var innvitert ut på middag og hjelpe til med diverse hagearbeid. Om kvelden hentet Mikal meg og da var det godt å komme hjem til egen seng!!

Søndag klarte jeg å stable meg på beina og kjøre til kirke. Det er en spesiell opplevelse å være i Åsane kirke 1. påskedag. Sangen nærmest løfter taket. Det var en skikkelig festgudstjeneste og masse kjente og kjære mennesker. Godt også med alle de gode klemmene og hilsenene etterpå!! På hjemvei hentet jeg en venninne som ble med hjem til middag. Dvs: Hun styrte og stelte mens jeg stort sett lå på sofaen og dirrigerte.

Siden har jeg også hatt besøk hver eneste dag. Folk står nærmest i kø for å hjelpe og varte meg opp føles det som. Snakker om å være priviligert!!

Jeg skrev som overskrift på dette innlegget: Beste påske noen sinne? Det kan kanskje virke merkelig for noen at dette skulle være en slik spesiell fin påske for meg. Jeg kan knapt gå, formen er elendig, har til tider en del smerter, må kjempe for å få mat i meg og må hvile mye. Men når en sitter der og kan ikke annet, så blir også alle sanseinntrykk så sterke. Hver minste lille ting blir nærmest som et under. Livet oppleves rikt og stort og det som måtte være av plager blir som ingen ting å regne i forhold til det som virkelig betyr noe. Føler meg omsluttet av kjærlighet og varme - også Guds kjærlighet som blir så tydelig demonstrert gjennom påskens budskap.

Ønsker alle fortsatt god påske!!

Husdrømmen brast

Så ble det verken hus eller lån.. Mikal og jeg var på visning i går. Huset lå flott til, nydelig utsikt og stor hage/tomt med mange muligheter (tomt nesten 2,2 kvadrat meter). Men selve huset var det alt for mye å gjøre med. Mye fukt og råteskade. Prisantydning var 2.490.000, men vi måtte nok lagt til 1mill eller 2 for å få det i noenlunde brukbar stand og for å få klargjort og leid ut kjelleretasjen. Huset ligger her i Åsane i retning Salhus (for de som er lokalkjent). Men, men. Det var morro så lenge det varte. Dagen før visning sov jeg knapt. Jeg lå og drømte og fabulerte om hva som skulle gjøres og hvilken perle stedet kunne bli. Tenkte også på alt som måtte ryddes og gjøres her hjemme før salg. Det inspirerte meg ihvertfall til å få ryddet og vasket på altanen, så nå er den gjort klar for våren..... Stord-turen er utsatt til i dag. Thor (min eks-mann), får først sett på leiligheten han har fått tilbud om i ettermiddag. Jeg får dermed tid til å både spise og hvile før jeg drar (+ skrevet litt på bloggen). Hei så lenge!!

- og dagene går....

6. april er nettopp ebbet ut og det er 1 mnd siden forrige innlegg. Hvor har dagene blitt av? Å, jo da! Igjen har mye kjekt skjedd, men også siste måned har gått mest med til hvile og soving. Formen har gradvis blitt verre. Jeg prøvde virkelig med turgåing og mosjon etter forrige innlegg, men det tok ikke mange dagene før trettheten innhentet meg. Magen har fortsatt å vokse og nå nærmer jeg meg ca 7 mnd gravid i utseende. Helsetilstanden fikk meg forrige uke til å ta kontakt med KK igjen. Jeg ba om å få en PET-skanning (da sjekkes hele kroppen for kreft og ikke bare buken som jeg pleier) og jeg ba om vurdering for reopperasjon etter metode som brukes i Uppsala i Sverige. I går (dvs 5. april) var jeg inne til samtale. Jeg kunne endelig få det jeg ba om, og det var ikke penger det skulle stå om, men legen mente at i mitt tilfelle så kunne ingen av delene anbefales. Om det ble funnet spredning av kreft til andre deler av kroppen, så hva så? Det er uansett i buken og nærmere bestemt på leveren den livstruende kreften sitter og det er i tilfelle den som må behandles om det var mulig. Nå er det slik at slik som kreften ligger, så er det ikke mulig. Om det skulle dukke opp noe forsøk på behandling som kanskje kunne hjelpe meg, så vil jeg få beskjed. Så langt er der ingen ting. En ny opperasjon ville han på det sterkeste fraråde. Et forsøk på det, vil kunne koste meg livet. Men vi ble nå enige om en ny CT for å se hvordan kreften har utviklet seg og så vil jeg bli innkalt til ny samtale når resultatet foreligger. Så i mellomtiden blir det å fortsette å leve så godt som jeg kan - og jeg har det virkelig godt!!! Jeg takker for hver ny dag jeg får oppleve, for en deilig, god seng jeg kan legge meg i når trettheten får overtaket og for gode samvær med familie og venner. Ikke et problem å eldes og bli skrøpelig når jeg har så mange rundt meg som støtter meg, er glad i meg og som jeg fortsatt kan bety noe for. Alle mine store planer, må derimot stadig justeres. Kreftene strekker ikke til alt jeg vil og drømmer om, men bare det å drømme og å ville noe er deilig i seg selv. Har blant annet hatt store drømmer om å flytte. Denne drømmen har jeg innsett ikke kan realiseres - inntil i dag. Mikal og jeg fant drømmestedet i dagens avis. Nå er det å sjekke bank og diverse for å se om vi kan legge inn bud. Visning er kommende mandag. Da får Mikal med seg gode venner og vil se nærmere på stedet. Jeg er mest sansynlig på vei til Stord den dagen. Thor har fått tilbud om leilighet på Stord. Den har jeg lyst til å være med å se på og vil kombinere turen med besøk hos min gode klubbvenninne, Eli. Håper bare jeg vil makte det!! Normalt har jeg nok med å "vagge" rundt i leiligheten, men ufattelig hva som går når det bare er noe kjekt som står for tur.... - Og snart er det påske. Da er planen å komme seg til Voss igjen fra 20.-23., men denne gang sammen med 4 gode venninner. 2 av dem vil ha med seg sine døtre på 18 år og så vil Mikal være med. Gleder meg stort til dette. Krysser fingrene og håper på at formen min ikke blir enda verre frem til da slik at turen må avlyses... Dette får være nok nytt for denne gang. Ser frem til spennende dager og så håper jeg dere har meg unskyldt at jeg bruker ting på slikt i stedet for å sitte forran PC-en og skrive på blogg, svare på mailer og jobbe med hjemmesiden min (som fortsatt bare er på planleggingsstadiet)..