onsdag 28. juli 2010

Helseuke - 3. dag

Klokken passerte akkurat midnatt, så egentlig er jeg nå kommet til dag 4. Jeg har hatt et ønske om å skrive noe hver dag - notere ned litt av alt jeg så langt har fått lære og oppleve. Men det er så mye annet jeg også ønsker å nytte tiden til mens jeg er her, og timene strekker ikke helt til alt.

For dere som stadig sjekker om det er kommet noe nytt på bloggen, så kan jeg i hvert fall berolige dere med at jeg har det helt fantastisk bra.

* Kroppen min har det bra
- Etter 3 dager med kun flytende er jeg fortsatt ikke sulten. Føler derimot at energi og krefter kommer stadig mer tilbake. Magesmertene er også så godt som vekke.

*Psyken og hele resten av meg har det bra
- Utrolig kjekt sosialt med bare spennende mennesker, masse nytt og mange gode tips å lære hele tiden. Kursleder og ansvarlige, Geir Rune Lislegaard, er eksepsjonelt dyktig. Bør nok skrive om ham og om hele opplegget mer utfyllende senere..
- Fantastisk sted og natur for rekreasjon. Trovassli leirsted ligger vist nok 647 m over havet. Her er et hav av all slags ulike markblomster over alt, vi hører lyden av bjellene fra sauene og summingen av utallige innsekter. Luften er ren og fin og det er bare rett og slett utrolig vakkert og beroligende her.. I går våknet vi til solskinn og sol var det hele dagen. Det måtte jo nytes.... De andre dagene har det vært delvis skyet, men oppholdsvær. Litt kjølig luft, så når solen ikke er fremme må i hvert fall jeg ha på meg mer enn bare sommertøy.
- God tid til rekreasjon og hvile. Dette har jeg benyttet meg av og prioritert fremfor bloggskriving!! Har også stengt resten av verden litt ute og "ryddet bort" mobil telefonen. Sjekker den kun en gang pr dag!!
- Trim, yoga, infrarød badstu daglig kjenner jeg gjør meg godt. Første dagen på morgentrimmen klarte jeg ikke stort annet enn å ligge på sofaen og vifte litt med armer og ben. I dag hoppet jeg og danset jeg med de andre (bare litt mer forsiktig og rolig)..

Det er i grunnen nettopp overnevnte ting fokus rettes på her på kurset. Alt er like viktig for opptimal helse - nemlig:
- oksygen
- vann
- mat
- dyp hvile
- fysisk trening

Og da selvfølgelig god kvalitet innenfor hvert av punktene. (Noen Nikken-folk som synes dette høres kjent ut?!!)

I tillegg er det en viktig faktor som ikke må glemmes: Det er at en hver dag må ha noe å se frem til.

Det har jeg her og det har jeg i livet mitt. Nå ser jeg f.eks frem til å bli helt frisk. Målet er å bli kvitt både kreft og leddgikt...

- men nå først litt nødvendig søvn. Natta!!

mandag 26. juli 2010

Helseuke - 1. dag

Endelig..... Ja, det er det jeg føler kroppen min sier nå.

1. dag er nå snart over. Jeg har drukket meg gjennom frokost, lunsj og middag. Det blir kun drikke de to førstkommende dager også. Men dette er drikke full av energi og som samtidig renser ut noe av all "dritten" i meg som jeg ikke trenger og som hindrer opptak av det kroppen min virkelig kan ha behov for. Føler meg stadig piggere og jeg føler meg god og mett.

Men først litt historikk siden sist:

Etter siste kur (2. juli) har jeg definitivt vært bedre enn etter kuren jeg tok 1. juni . Jeg har sluppet unna den enorme brenningen i magen som jeg trengte syrenøytraliserende tabletter for. Smerter har likevel kommet og gått, men kun 3 dager har det vært slik at jeg har måtte ty til mine nye, sterke smertestillende. Ved siden av å spise mest mulig basisk mat, har jeg vært flinkere denne gang til å ta det svært med ro. Når jeg har følt meg litt piggere, så har jeg "glemt meg" litt: smakt på litt "feil" mat og gjerne spist for fort. Det har igjen og igjen ført til at alt jeg har fått i meg av mat og drikke har kom opp igjen. Påfølgende dag har jeg så vært slapp og elendig. Jeg har knapt klart å spise noe som helst. Gradvis har jeg blitt bedre, men for så å "dette" utfor igjen.

Det har ikke alltid vært lett å finne ut av hvorfor smertene har kommet. De siste to dagene før jeg skulle reise til Telemark (helseuken), så hadde jeg enorme magesmerter. Jeg klarte knapt å stå på beina, men det gikk rimelig bra når jeg lå i sengen min. Jeg tok det med ro og klarte meg uten smertestillende. Med smertestillende har det vært lett for å gjøre for mye. Det igjen har ført til oppkast og det turte jeg ikke ta sjansen på. Gårsdagen var jeg heldigvis betraktelig bedre og jeg kom meg lykkelig og optimistisk av gårde.

Bussturen hit tok 7 1/2 time. Hver kraftige hump og sving kjente jeg etter hvert godt. Jeg følte meg litt som om jeg var nyoperert. På slutten av reisen var jeg glad jeg visste at blindtarmen alt ble fjernet som barn. Hvis ikke tror jeg at jeg ville ha avbrutt turen og fått legetransport til nærmeste sykehus - sikker på at jeg hadde blindtarmbetennelse.

Men jeg kom frem - kom rett til velkomstmøte, så påfølgende, deilig kvelds og deretter flott foredrag. Krøp så nærmest i seng. Smertene avtok noe og jeg sov godt til kl 03.15. Da ble smertene igjen så intense og jeg måtte kapitulere og ty til smertestillende.

I løpet av dagen, etter bare drikke, har smertene nesten helt blitt "tryllet" bort. Det kjennes fantastisk ut og fantastisk også at energien begynner å komme tilbake. Dette virker.....

Ikke bare maten (drikken) gjør godt. Stedet, folkene, atmosfæren, infrarød badstue, naturen, yoga og strekkøvelser, interessante og matnyttige foredrag - alt er med på å gjøre meg godt, tenker jeg.

Nå ser jeg frem til en god natts søvn. Har vært heldig og fått eget rom. Svært enkel standard: to køysenger, en vask, et lite bord og en klappstol - men nydelig utsikt!!! Toalett og dusj på gangen. Men det er greit nok. Trenger ikke stort mer. Her er vi allerede som en stor familie. Masse omsorg og spennende mennesker..

Natta!!

onsdag 14. juli 2010

Drømmer som brister

Drømmer trenger vi - noe å se strekke oss mot og noe å glede oss og å se frem til.

I over et år har jeg drømt om tur til Lofoten. I mars ble tur bestillt. 11. juli skulle jeg ha dratt fra Kristiandsand, men 2. juni fikk jeg melding om at turen ble avlyst grunnet for få påmeldte. Nedtur...

Men nedturen varte ikke lenge. Valgte heller å være lykkelig over de to månedene jeg hadde fått gledet meg over å se frem til turen. Nå er jeg egentlig ennå mer glad, for ikke hadde jeg kunnet reist på en slik tur uansett akkurat nå. Hele våren fikk jeg gledet meg og jeg slapp å lure på hva jeg skulle gjøre i sommer.

Ny tur og ny/gammel drøm klar for realisering

Nå er i stedet ny tur planlagt. Det blir til Trovasslia leirsted i Vinje i Telemark 25.-31. juli. Der blir det helseuke med rå mat, daglige foredrag, blodanalyse, yoga, meditasjon, turer, massasje og infrarød badstue bl.a. Mer om dette på: http://livingvital.no.

Denne turen hadde jeg håpet å få være med på i fjor, men jeg kom ikke lenger enn til å stå på venteliste. Nå mandag fikk jeg melding om ledig restplass, så da jeg hev jeg meg på telefonen. Plass er bestilt og legetime + neste kur utsatt til 3. og 4. august.

Drømmen om "vanlig mat"

Dette er nok en tur som passer meg bedre nå. Jeg prøvde i går å spise litt "normal" mat. Vi feiret min brors og svigerinnes bursdag. Svinestek sto på menyen. Jeg valgte å ta et lite stykke kjøtt og ellers bare kokte grønnsaker og saus. Det varte ikke lenge før magen begynte å "brenne". Akkurat den samme "brenningen" som var en av årsakene til innleggelsen den 21. juni. Etter et par timer kom all maten opp igjen. Godt egentlig å erfare at jeg tross alt har det best på diett.....

mandag 5. juli 2010

Vennepunktet og ny kur

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne siden sist. Mye har sjedd og mye jeg skulle ha sagt, men jeg får vel ta det i historisk rekkefølge.

Sist jeg skrev var 14. juni. Jeg var mye plaget med smerter. Jeg var opptimist, trodde det ville gi seg, men det kom stadig på ny igjen. Søndag 20. juni var jeg med på bursdagsfeiring på hytten på Sotra. Hele familien samlet til grillet flintstek med tilbehør, is til dessert og diverse kaker til kaffen. Jeg var langt fra god, men spiste med god appetitt. Natt til mandag sov jeg knapt grunnet smerter, så jeg ringte igjen til sykehuset. Da ville de ha meg inn til sjekk - det endte med en hel ukes innleggelse minus to dager hjemme på permisjon før siste prøve fredag som var gasstrostkopi.

Jeg var atskillig bedre da jeg var innlagt. Jeg ble satt rett på faste-kur grunnet diverse undersøkelser som de håpet å få tatt raskt. Fikk hvilt og sovet masse. Torsdag, da jeg hadde perm, hadde jeg avtale om kafé-treff med venninner fra sosialhøgskolen. Vi valgte oss en thai-rett med mange ulike kjøtt- og skalldyr retter. En stund etter den retten begynte smertene igjen for fullt. Heldigvis var jeg nå godt utrustet med kraftige smertestillende og syrenøytraliserende tabletter fra sykehuset. Om kvelden kl 12 kunne jeg ikke putte i meg mer enten av vått eller tørt eller tabletter. Jeg måtte være fastende til prøven dagen derpå...

Det ble ikke konstatert sår på verken mage eller tarm etter gastrostkopien. Det var jeg lykkelig for. Før utskrivelse fikk jeg omsider svar på resten av alle prøver samt de to siste CT-bildene. Det var skremmende lesing. Kort fortalt var svulstene økt dramatisk, men det som skremte meg ennå mer var følgende: Siste CT før kur var 28. april. Der ble det altså påvist dramatisk øking av svulster. CT som ble tatt 21. juni, og altså 21 dager etter cellegift, viste fortsatt vekst av svulster. Da var det vennepunktet kom og jeg bestemte meg for null mer "vanlig" mat.

Fra jeg kom hjem fra sykehuset, har det gått i erter, linser, frø, nøtter og masse grønnsaker. Kjøtt, melk, hvitt mel, sukker og vanlig brød er det totalforbud på. Jeg er også forsiktig med frukt. (Sammen med korn danner det en gjæringsprosess. Gjær er "mat" for kreftsvulster). Jeg begynte også igjen med en tablett B17 hver kveld.

Med omlegging av kost, har jeg blitt sakte bedre. Jeg har gradvis kunnet trappe ned på syrenøytraliserende og smertestillende tabletter. - Men ville jeg tåle ny kur??

1. juli var jeg igjen på KK. Blodprøver, tatt dagen før, viste nå nedgang på kreftmarkør. Før kur (31.05) viste den 1753. Nå var den kommet ned til 1480. Ikke så veldig stor nedgang, men i alle fall på rett vei!!! De hvite blodlegemene hadde også krøpet rett over nedre grenseverdi, så dermed kunne det bli kur igjen. Legen var opptimistisk og jeg var lykkelig!!!!

Kur fredag gikk greit. Helgen har jeg stort sett tilbrakt i sengen, men ikke andre plager enn vanlig reaksjon etter cellegift. Lørdag klarte jeg ikke spise noe særlig. Jeg fallt ikke for fristelsen til å spise "feil" mat. Lot heller være å spise (Har god trening på å faste fra forrige uke da jeg lå på sykehuset). Nå begynner krefter og appetitt å vende tilbake. - Og ikke bare det: Jeg kjenner at det igjen begynner å bli "normal" plass nede i mage/buk. Jeg blir stadig mindre plaget av at noe ligger å presser på nerver og forårsaker smerte.

Dette med smerte er i grunnen en spennende ting. Tror vi gjør lurt i å se på smerte mer som en venn enn som en fiende. Smerte, uansett hva slags smerte det er, det får oss til å stoppe opp. I hvert fall tror jeg det er det vi bør gjøre. I stedet for å trosse smerten, kjempe imot og se på den som noe negativt, er det stor hjelp i å ta positivt imot den. Lytt til den. La den fortelle deg hva som er galt og la den få frem det kreative i deg slik at endring skapes.

Klem til alle fra en takknemlig opptimist...