Men for 2 uker siden var jeg så bra at jeg kom meg til Stord ved egen hjelp. Det ble en deilig tur. Full forpleining hos min venninne og det var godt å få sett leiligheten og møtt vertskapet der Thor (min eksmann) nå har bestemt seg for å flytte til. Leiligheten blir ledig fra 1. juni. Tror han vil komme til å trives der og Mikal og jeg ser frem til endelig å få leiligheten her i Breimyra for oss selv igjen.
På disse to ukene (eller egentlig fra 5. april da jeg sist var på KK og snakket med lege) har jeg også sett en merkbar utvikling hos Mikal. Vi har fått snakket en del sammen. Han forbereder seg på at jeg muligens ikke har så lenge igjen å leve og han har fått grått noen tårer. Han vet at det vil bli tøft og vanskelig, men han vet også at han vil klare det. Han er blitt voksen og han tar ansvar. Jeg er utrolig stolt av ham.
Mens jeg var på Stord, fant han seg en bil på nett : En Opel Vectra, ny i des. 2005, kjørt 98000 km til pris kr 119.000. Det var en bilforhandler i Tønsberg som sto for salget. Mikal fikk ordnet med finansiering og papirer og dro og hentet bilen før palmehelgen. Med sin nye, komfortable bil har han siden kjørt rundt på sin mor (bl.a.). Han sørget for transport opp og ned til Haukeland 18. april da jeg var på CT og han har hjulpet med å få handlet inn alt vi trengte til påske.
Og tenk!! Jeg kom meg til fjells med mine venninner i påsken!! Jeg er veldig takknemlig til min sønn, for uten ham hadde jeg ikke klart dette. Han fikk både meg varer vel frem både opp og ned fra hytten og heldigvis så koste han seg sammen med oss andre. Nå hadde han også en av sine gode venninner med seg. Hun lånte min bil, for hun måtte ned igjen fredag. De unge holdt seg for det meste i Vetlehytten, men de var også med på mye kos og prat sammen med oss andre.
Hele turen ble ikke helt som planlagt, for en måtte trekke seg i siste liten. Det samme måtte datteren til Torgunn. Noen kunne heller ikke være med hele tiden, men den tiden vi fikk sammen var virkelig gull verdt og en fin innledning til selve påsken og dens budskap. Været var bra. Mye dis og skyer, men også en del sol. Temperaturen var uansett så deilig at vi kunne sitte ute i solveggen, høre på kvitrende fugler, kjenne den skarpe fjelluften og lytte til fossen som durte i bakgrunnen. Om kveldene var jeg så utslitt at jeg måtte legge meg tidlig. Men heldigvis la ikke det en demper på de andre. Det ble spilt spill, fikk sett litt på fjernsyn, spist masse godt og pratet masse.
Ingen av oss var noe særlig sportslige. Noen småturer ble det gått og alle sto fritt til å gjøre som de ville. Jeg hadde nok med å tusle rundt i hytten. Alle var uansett strålende fornøyde med oppholdet og mest med det å få ha disse dagene sammen.
Lørdag etter frokost dro vi hjem igjen. Dvs: Mikal kjørte meg rett til Sotra slik at jeg fikk det med også. Med god støtte kom jeg meg opp og rett i liggestol på terrassen. Fantastisk opplevelse å komme fra vår og snøsmelting på fjellet til sommervarme og spirer og blomster som nærmest spratt ut mens jeg satt og så på. Godt også å få tid til prat med mor og med Arvid som var innvitert ut på middag og hjelpe til med diverse hagearbeid. Om kvelden hentet Mikal meg og da var det godt å komme hjem til egen seng!!
Søndag klarte jeg å stable meg på beina og kjøre til kirke. Det er en spesiell opplevelse å være i Åsane kirke 1. påskedag. Sangen nærmest løfter taket. Det var en skikkelig festgudstjeneste og masse kjente og kjære mennesker. Godt også med alle de gode klemmene og hilsenene etterpå!! På hjemvei hentet jeg en venninne som ble med hjem til middag. Dvs: Hun styrte og stelte mens jeg stort sett lå på sofaen og dirrigerte.
Siden har jeg også hatt besøk hver eneste dag. Folk står nærmest i kø for å hjelpe og varte meg opp føles det som. Snakker om å være priviligert!!
Jeg skrev som overskrift på dette innlegget: Beste påske noen sinne? Det kan kanskje virke merkelig for noen at dette skulle være en slik spesiell fin påske for meg. Jeg kan knapt gå, formen er elendig, har til tider en del smerter, må kjempe for å få mat i meg og må hvile mye. Men når en sitter der og kan ikke annet, så blir også alle sanseinntrykk så sterke. Hver minste lille ting blir nærmest som et under. Livet oppleves rikt og stort og det som måtte være av plager blir som ingen ting å regne i forhold til det som virkelig betyr noe. Føler meg omsluttet av kjærlighet og varme - også Guds kjærlighet som blir så tydelig demonstrert gjennom påskens budskap.
Ønsker alle fortsatt god påske!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar