Sove -hvile - sove

Mesteparten av dagene i februar har gått med til dette, nemlig å sove, hvile og så sove igjen.
- Jo da! En del sosialt har det vært. Blant annet stor feiring av min mors 80-års dag med tilreisende familie og mye hyggelig samvær. Tur til Voss og bisettelse av min fars søster, som ble 95 år i høst, skjedde også i februar. Men når jeg ikke har stablet meg på beina for å være sosial, så har jeg kjent på en usigelig tretthet og har bare villet sove.

Tidligere denne uken var jeg en tur på Sotra. Hadde en del hjemme av materiale og diverse som skulle ut dit og så prøvde vi (jeg og en nabo som var med for å hjelpe å bære) fiskelykken etterpå. Jeg ble da skremt over min dårlige kondis. En blir ikke i særlig god form av å ligge hele dagen!! Jeg besluttet at det kanskje var på tide å komme seg opp og ut litt mer. Dro med bror, svigerinne, deres yngste sønn og to hunder til hytten på Voss. Fjelluft, litt bevegelse (Var ute i 3 timer i går. Spadet masse og gikk litt på ski) samt sosiale samværet har gjort meg godt. Kanskje er det mer mojon og mindre soving jeg nå trenger?? Det å ha familie og gode venner rundt meg, kjenner jeg også gjør meg godt. Dager jeg ikke har det, er det lettere å bare gi seg over.

Det å ta gjevnlig medisin, ser jeg også hjelper. Om jeg drøyer for lenge med smertestillende, så blir det lett slik at smertene "slår meg ut". Men smertestillende demper bare smerter og symptomer. Leddgikten gjør meg ganske stiv, urørlig og kraftløs og magen den lever sitt eget liv. Jeg begynner etter hvert å se ganske så gravid ut. Om det er væskeansamling eller luft eller svulster som vokser eller alle deler på en gang, det vet jeg ikke. Litt skremmende er det i hvert fall om jeg tenker etter. Men vanligvis så gjør jeg ikke det. Jeg tenker heller på gode ting og ting jeg kan gjøre noe med - f.eks. dette med å komme seg opp og ut...

Nå er det tid for det. Litt mer skigåing før jeg pakker sammen og vender nesen hjem igjen til by'n......