mandag 31. mai 2010

Avgjørelse tatt - Kur i morgen

Ja, så er avgjørelsen tatt. Jeg var på KK i dag og fikk snakket lenge med legen min. Utrolig godt både å få snakket med henne og å være på avdelingen igjen. Vi blir så godt tatt hånd om der, at det å komme opp dit og få cellegift, ikke i seg selv er noe kviefult. Verre er det med dagene etterpå. Det blir spennende å se hvordan jeg tåler kur denne gang.

Kuren jeg starter opp på i morgen, er en kombinasjon jeg ikke har prøvd ut tidligere. Det som tidligere har vært så effektivt, har vært en blanding av Taxol og Carboplatin. Kun Taxol har jeg også brukt mye (16 kurer i 2006/2007). Da Taxol ikke lenger så ut til å ha ønsket effekt, prøvde jeg Caelyx en gang. Det kjentes ikke godt, så jeg bestemte meg for å avslutte... Men jeg var svekket og sliten etter lang tids bruk av Taxol, så jeg håper jeg reagerer bedre denne gang. Det jeg skal starte opp på er nemlig en kombinasjon av Caelyx og Carboplatin. Vi håper og tror at denne kombinasjonen kan slå kreften noe tilbake. Leddsmertene kan det bli verre med. Det er Taxol som bruker å være så effektiv mot leddgikten. Men leddgikten får jeg heller fortsatt leve med om bare kreften reduseres. Det positive med denne kuren er i hvert fall at jeg sansynligvis ikke mister håret..

Dette får være nok info for denne gang. Har tenkt å ta tidlig kveld etter lite søvn natt til i dag. Jobbet til langt over midnatt på Sotra i går for å bli ferdig med jordbæråker og å få potetene i jorden. Men nå er det gjort og jeg er lykkelig for at helsen holdt - og for min tålmodige mor som satt og ventet til jeg ble ferdig..

Mer info senere i uken...

fredag 21. mai 2010

Svar på CT og det vanskelige valget

I går fikk jeg endelig snakket med legen min på KK. Hun kunne bekrefte vekst av svulster (ut fra CT-bildene), men anbefalte likevel ikke behandling med cellegift etter å ha konferert med de andre legene. De tviler på effekten, at kreften mest sansynlig har utviklet resistens mot cellegift, og så mener de fortsatt at benmargen min ikke vil tåle mer.

Men mine motspørsmål var: Hvor lenge vil jeg ha igjen å leve uten behandling og hvilken risk tar jeg egentlig?? Og dessuten: Slik situasjonen er nå med stadig hyppigere magesmerter og med leddgikt som gjør meg stadig mer handicappet, så kunne det også hende at cellegift både kunne slå kreften noe tilbake samt midlertidig "kurere" leddgikten. Om jeg ikke får cellegift, vil jeg vurdere behandling for leddgikten for å bedre livskvaliteten. Den behandlingen innebærer cellegift i svært fortynnet dose. Om jeg begynner på en slik behandling, så vil jeg mest sansynlig aldri mer kunne starte på cellegiftkur for kreften.

Legen min skjønte dilemmaet mitt og hun ombestemte seg. Venter nå på time for å få snakket skikkelig med henne før endelig beslutning taes. - Et vanskelig valg, men foreløpig heller jeg mest mot ny runde med cellegift. Håper og ber om at benmargen vil tåle det, at kreften vil bli "slått tilbake" enda noen måneder/år og at jeg kan begynne å fungere igjen - uten leddgikt-plagene...

Men jeg kan også risikere å bli skikkelig dårlig og å måtte avslutte det hele - etter først å ha mistet håret enda en gang og....... Når jeg begynner å tenke i de baner, så tenker jeg: orker jeg dette?? Orker jeg å utsette meg for alt dette for bare å kunne leve litt lenger?? Men så tenker jeg på gutten min og da blir valget enkelt.

Samtidig er jeg ganske så innkonsekvent. jeg vet f.eks at basisk kost kan forlenge livet mitt, men jeg orker likevel ikke holde meg til streng diett lenger...

Kunsten å leve har jeg satt som overskrift på bloggen min. Jammen ikke lett når det kommer til visse valg!!!!

Blir til at jeg stort sett "parkerer" tanker og vanskelige spørsmål og heller gleder meg over dagen og nuet. I dag reiste jeg med mor ut på Sotra igjen og blir her i pinsen. I morgen blir det storinnrykk av resten av familien (i alle fall fam i Helleveien + Mikal). Pelle har nå fått solgt den gamle båten og kjøpt ny. Alle gleder seg... Her på Sotra blir det nok mye liv og røre denne sommeren...

Men min plan er å være litt mer på Anglevik i år enn i fjor. Arvid er nå godt i gang med sprenging og meisling for å lage solkrok, og han koser seg med å stelle alle sine frukttrær og planter. Jeg hjelper til når jeg orker og ellers har jeg slappet masse av når jeg har vært på besøk hos ham. Gjester har vi også hatt en del av denne våren - noe som både har vært hyggelig og vært til innspirasjon.

Håpet mitt nå er å være bra nok i dagene som kommer til at jeg får gjort ferdig drenering og potetåker og komposthaug her på Sotra. I dag har jeg ikke orket - bare slappet av og kost meg i solen og samlet krefter til morgendagen..

Det er pinsehelg. "Dere skal få kraft" sa Jesus før han dro her fra jord. I pinsen skjedde dette - og jeg tror det fortsatt skjer igjen og igjen- ja så lenge vi tror og er åpen for det den levende Gud har å gi oss. Med Guds lys over livet, blir egne problemer små. Jeg kan frimodig "parkere" det jeg ikke kan gjøre noe med og heller konsentrere meg om det jeg kan gjøre noe med. Min erfaring er at Gud gir både kaft og hvile - alt etter hva en trenger og når en trenger det.

Ha en velsignet pinse...............

søndag 9. mai 2010

Krakow

Nylig hjemkommet etter 3 fantastiske dager i Krakow. Ikke at Krakow var så fantastisk. Byen føyer seg inn i rekken av andre flotte byer jeg har besøkt de siste årene. Men det var summen av det hele som var så fantstisk.

Først og fremst var det reisefølget. Det å reise sammen med klubbvenninner gjennom 40 var en opplevelse og et takke-emne i seg selv. Gode venninner som er trygge på hverandre, som aksepterer, godtar og gleder oss over hverandre - 40 års vennskap tross ulikheter - det var stort nok i seg selv. Det ble mye latter og mange gode måltider sammen. - Og det å kunne gå ut og spise til under det halve av hva det koster for tilsvarende måltid hjemme, det ble en fest!!!

Prisnivået ellers var også bra. Shopping ble favoritt-beskjeftigelsen ved siden av det å bare rusle rundt og få med seg mye av det kulturelle som Krakow har å by på. Sterkest inntrykk gjorde nok saltgruvene som ligger en halv times kjøretur fra Krakow. Jeg vil ikke prøve å finne ord for den spektakulære opplevelsen det var, men har du planer om å dra til Krakow, så er saltgruvene et must å få med seg.

Det ble dager med mye trakking og beina hadde problemer med å bære meg på slutten, men jeg fikk meg noen interessante Nikken-erfaringer underveis.....

Nikken-erfaringer

Jeg hadde fraktet med meg til Krakow Nikken sittepute, magebeltet, små mini-magneter, magnethalsbånd, magnetsåler til sandalene og vannrenseren. Jeg håpet dette skulle holde meg noen lunde oppegående på turen.

Første natten la jeg sitteputen og magnetplaten til ryggbeltet under lakenet. Det ble en urolig natt. Den delen av kroppen som ikke lå på magnetene verket. Det ble å snu seg hvert tiende minutt for å lindre smerte. Ut på natten kom jeg til å tenke på magnethalsbåndet. Jeg surret det rundt fingrer og knoker på den ene hånden. Det tok ikke mange minuttene før verken og dunkingen i den hånden gav seg. Deilig!! Jeg kom så til å tenke på mini-magnetene. Tidlig på morgen-kvisten sto jeg opp, tok meg en dusj og festet så 10 små mini-magneter rundt på kroppen. Jeg la meg så i sengen igjen og endelig fikk kroppen hvile.

Dagen etter ble det mye gåing. På vei hjem om kvelden fra saltgruvene, så verket jeg enormt i den ene foten. Vi var alle sliten og sultne så vi gikk rett i restauranten på hotellet. Foten dunket og verket noe voldsomt. Jeg tok da magnethalsbåndet og surret det rundt ankelen. Den intense dunkingen gav seg og jeg kunne nyte maten. Da jeg siden kom opp på rommet, tok jeg halskjedet av. Det gikk ikke da mange minuttene før dunkingen begynte igjen. Jeg surret igjen halskjedet rundt foten og dunkingen gav seg.

Heldigvis hadde Randi med seg litt mer Nikken-utstyr. Jeg fikk låne noe av henne og de to siste nettene sov jeg godt (eller godt nok).

Greit å få erfare at magnetene tross alt virker. Uten dem hadde nok livet mitt vært atskillig verre..

Jeg har ikke fått time til KK eller resultat fra CT ennå. Jeg skriver igjen når jeg har fått dette.

God mai så lenge!!!!

lørdag 1. mai 2010

VÅR !!!!

Det er vår!! Vi skriver 1. mai, solen skinner og hver fiber i kroppen lengter etter å være ute. Er på Sotra med mor. Det skulle vært gjødslet og potetåkeren skulle vært ferdiglaget. Det kribler i meg etter å få gjort både dette og tusen andre ting.

Men foreløpig holder jeg sengen. Magen er urolig og kroppen verker ved minste bevegelse. Alt jeg skrev i forrige innlegg om diett, er fortsatt på vent...

I uken som har gått har Mikal hatt besøk av sin venninne, Nadia, fra Sandefjord. Å ha henne på besøk er som om å ha en sangfugl i huset - Tenk deg at det flyr inn en liten fugl som setter seg på hånden din og synger og kvitrer tillitsfult til deg. Slik er det å ha Nadia på besøk. Jeg er fryktelig glad i den jenten. Å lage mat sammen og å spise noe vi alle har likt har vært langt viktigere enn å tenke på egen diett.

Diett blir det heller ikke snakk om før jeg er hjemkommet fra Krakow. Reiser 5. og er tilbake 8. mai. Hva som så skjer, er jeg veldig spent på. Jeg var på CT på onsdag og regner med å få time på KK like etter at jeg er hjemkommet. Kanskje det likevel blir behandling med cellegift?

Uansett hva det blir, så er perioden 11. juli - 22. juli reservert. Da blir det Nord Norge tokt MS Sjøkurs (tidligere hurtigrutebåten Ragnvald Jarl). Gleder meg vanvittig til den turen. Målet med toktet er landsstevnet til Forbundet Kysten i Gratangen i Tromsø. På tur opp og ned vil det bli anløp på spennende steder som bl.a. Svolvær, Trollfjorden, Molde jazzen og isbrevandring på Svartisen. For nærmere innfo så gå inn på www.sjoekurs.no. Der finner du også påmeldingsskjema. Alle som vil kan være med og det er billig!!!!! Men drøy ikke for lenge. Her er det førstemann til mølla........

Nå har jeg holdt sengen lenge nok. Nå må jeg få kroppen i gang. Aktivitet er med å smøre leddene, så nå skal jeg ut å finne spaden. Kanskje blir det potetåker likevel før jeg reiser??